3.1 Troen på en evig, personlig og treenig Gud

Oppgaver

1. Bilde hotspot - Om Guds åpenbaring

Troen på Bibelens Gud er utgangspunktet i kristen tro. En har tillit til at Bibelen taler sant om at Gud finnes, at han har åpenbart seg og er både evig, personlig og treenig.

Men hvordan har Gud åpenbart seg – og hvordan åpenbarer han seg i dag? Her følger en enkel oversikt:

2. Utforsk - Finnes Gud?

Troen på at Bibelens Gud finnes er utgangspunktet for kristen tro, og dermed for alle de kristne kirkesamfunnene. Men hvilke argumenter kan gis for at Gud finnes – eller at han ikke finnes?

Sjekk ut disse artiklene og videoene, og ta den gode samtalen etterpå.

Argumenter mot Guds eksistens:

Argumenter for Guds eksistens:

SAMTALE

På bakgrunn av ressursene ovenfor:

Hvilket argument for Guds eksistens er best – og hvorfor?
Hvilket argument mot Guds eksistens er best – og hvorfor?
Del gjerne noen tanker om hva som har overrasket deg mest i arbeidet med dette temaet, om du har endret mening på noe punkt, blitt med overbevist eller usikker i forhold til hva du tenker, etc.

3. Fordypning - Gud i GT

4. Fordypning - Sammenligning av Gud og Allah

(Denne oppgaven egner seg best etter å ha jobbet seg gjennom HELE kapittel 3!)

Bruk denne til å sammenligne Allah i islam med Gud i den kristen tro, slik du har lært om han gjennom arbeidet med trosbekjennelsen:

Sure 1 (al Fatiha)
1:1 I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige.
1:2 All lovprisning tilkommer alene Allah, verdenenes Herre,
1:3 den Nåderike, den Barmhjertige,
1:4 Dommedagens Hersker.
1:5 Deg alene tilber vi, og hos Deg alene søker vi hjelp.
1:6 Led oss på den rette vei,
1:7 veien til dem Du har vist Din nåde, ikke til dem som har pådratt seg Din vrede, og ikke de villfarnes.

Spørsmål

Hvilke likheter ser du i beskrivelsen av Gud og Allah?
Ut fra Sure 1, ser du noen momenter som indikerer en forskjell?

Fordypning: Se denne ressursen fra Damaris Skole om likheter og forskjeller mellom kristendom og islam. Skriv ned, og begrunn, hva tenker du er

den fundamentale forskjellen mellom Gud og Allah?
de 5 viktigste likhetene mellom religionene?
den 5 viktigste forskjellene mellom religionene?
Sammenlign dine valg og vurderinger med andre i klassen

Fagressurser

Aktuallisering

Finnes Gud?

Flere ressurser på Damaris Skole

Klikk på tekstymbolet nede i høyre for å velge norsk teksting

De såkalte «kosmologiske gudsargumenter» er argumenter for Guds eksistens som tar utgangspunkt i universet (kosmos). Ett av disse argumentene kalles «kalam»-argumentet.

«Kalam» er arabisk og betyr «ord» eller «tale». Dette henviser til den faglige diskusjonen blant islamske lærde i middelalderen som særlig utviklet dette argumentet. Kalam-argumentet fokuserer på det å begynne å eksistere.

Argumentet kan i sin enkleste form settes opp slik:

Alt som begynner å eksistere har en årsak.
Universet begynte å eksistere.
Derfor har universet en årsak.

Den moderne utgaven av dette argumentet ble lansert av William Lane («Bill») Craig. Argumentet har nemlig fått ny aktualitet etter oppdagelsen av Big Bang, som synes å indikere at vårt univers ble til på et bestemt tidspunkt tilbake i tid. At universet begynte å eksistere begrunnes altså nå ut fra moderne kosmologi. Teorien om «multivers» er blitt fremmet som en løsning på denne utfordringen, men kosmologer peker på at også et «multivers» må ha en begynnelse.

Flere ressurser på Damaris Skole

Forskerne har funnet at universet vårt er helt avhengig av et stort antall konstanter. Disse må være fininnstilte på en fabelaktig måte for å gi mulighet for at et fysisk univers med materie, kjemi og intelligent liv kan eksistere.

Dette argumentet spør etter årsaken til denne fininnstillingen. Argumentet kan formuleres slik:

Universet er fininnstilt.
Fininnstillingen kan enten ha sin årsak i nødvendighet, tilfeldighet eller design.
Nødvendighet og tilfeldighet forklarer ikke fininnstillingen.
Fininnstillingen forklares best av design.
Denne designeren er Gud.
Dette argumentet baserer seg på aktuell kunnskap innenfor naturvitenskapene. Videoen har fokus på kosmologi, noe som gjenspeiles i eksemplene på fininnstilling i videoen.

Det er også en omfattende diskusjon om fininnstilling innenfor biologi. Ateister som biologen Richard Dawkins hevder at evolusjonsteorien gjør tanken om en Skaper helt overflødig. I motsetning til dette finner vi tanken om «intelligent design», som hevder naturen fremviser komplekse fenomener som ikke kan forklares av rent naturlige årsaker, – uten referanse til en intelligens. Det er viktig å merke seg at «intelligent design» ikke må forståes som et alternativ til evolusjon, men derimot utfordrer tanken om at naturalistiske forklaringer er tilstrekkelig for å forklare alle fenomener i biologien.

Selv om kristne fagpersoner ser ulikt både på evolusjon og «intelligent design», vil mange likevel henvise til vår kunnskap om DNA som tydelig tegn på fininnstilling innenfor biologien. Det skapte store bølger da en av det 20. århundrets fremste analytiske filosofer, Sir Anthony Flew, endret sitt syn på Guds eksistens. Han forteller om dette i boken There Is a God: How the World’s Most Notorious Atheist Changed His Mind. Her legger Flew særlig vekt på fininstillingsargumentet ut fra kompleksiteten i DNA.

Flere ressurser på Damaris Skole

I møte med jødeutryddelse, terror og misbruk av barn, er det vanskelig å slå seg til ro med at moralen bare skulle være subjektiv og relativ. C.S. Lewis er kjent for formuleringen av det moralske argumentet i klassikeren Se det i øynene, etter han selv hadde beveget seg fra ateisme til tro på at det måtte finnes en Gud.

Det moralske argumentet kan formuleres på ulike måter. I denne videoen formuleres det slik:

Hvis Gud ikke finnes, finnes ikke objektive moralske verdier og plikter
Det finnes objektive verdier og plikter
Derfor finnes Gud

Det springende punktet i det moralske argumentet er begrepet «objektiv», som er det motsatte av «subjektiv». Spørsmålet er altså om noe er galt kun ut fra en persons subjektive preferanse, eller om en handling også kan være gal objektivt sett, og dermed gjeldende for alle. Det første premisset begrunnes ofte ut fra mange ateisters uttalelser, og ut fra at det i et naturalistisk univers (uten Gud) ikke synes å være grunnlag for objektive verdier og plikter: Verken naturen eller dyreverden forpliktes av moralske lover. Man kan argumentere for det andre premisset ved å vise at subjektiv moral fører oss til urimelige konklusjoner, og ved at vår samvittighet bekrefter at noen handlinger er objektivt moralsk gale.

Diskusjonen om dette argumentet dreier seg ofte om spørsmålet om moral er objektiv eller subjektiv, og om ateisme (eller naturalisme) medfører at moralen ikke kan være objektiv. I møte med utbredte individualistiske og relativistiske holdninger i dag, kan det være mer krevende enn tidligere å argumentere for at moralen er objektiv.