Gå til innholdet

2.2 Det gamle testatmentet (GT)


1. Oversikt – Profetene i GT -NB: Trengs del-overskriftene?

Section titled “1. Oversikt – Profetene i GT -NB: Trengs del-overskriftene?”
Bok Hovedtema
Jesaja Guds helligehet, dom over synd, håp om frelse, Messias-profetier
Jeremia Advarsel om dom, Jerusalems fall
Klagesangene Sorg over Jerusalems ødeleggelse da babylonerne inntok byen, klage og håp
Esekiel Visjoner, Guds herlighet, dom og gjenopprettelse, nytt tempel
Daniel Trofasthet i eksil, Guds suverienitet, apokalyptiske visjoner
Bok Hovedtema
Hosea Guds kjærlighet og trofasthet tross folkets troløshet
Joel Herrens dag, omvendelse, utgytelse av Ånden
Amos Sosial rettferdighet, dom over urettferdighet
Obadja Dom over Edom, Guds rettferdighet
Jona Guds nåde for alle folk, profetens motvilje
Mika Dom og håp, Messias fødsel, rettferdighet og ydmykhet
Nahum Dom over Ninive, Guds rettferdighet
Habakkuk Spørsmål om onskap, troen rettferdighet
Sefanja Herrens dag, dom og frelse for restfolket
Haggai Oppmuntring til å gjenoppbygge tempelet
Sakarja Visjoner, tempelbygging, Messianske profetier
Malaki Korrupsjon blant prester, Herrens dag, Elia skal komme

Historiske bøker

Bok Forfatter
– ifølge tradisjonen
Tidsepoke Hovedtema
Josvas bok Josva ca. 1400 f.Kr. Israels inntog og erobring av Kanaan
Dommernes bok Samuel ca. 1380–1050 f.Kr. Sykluser av synd, undertrykkelse, omvendelse og frelse
Rut Samuel ca. 1100 f.Kr. Trofasthet og Guds forsyn i hverdagslivet
1. Samuelsbok Samuel, Gad, Natan ca. 1100–1010 f.Kr. Overgang fra dommertid til kongedømme, Saul og David
2. Samuelsbok Gad, Natan ca. 1010–970 f.Kr. Kong Davids regjeringstid og utfordringer
1. Kongebok Jeremia ca. 970–850 f.Kr. Salomos regjering og rikets deling
2. Kongebok Jeremia ca. 850–586 f.Kr. Kongene i Israel og Juda, og eksilet i Babylon
1. Krønikebok Esra ca. 1000–970 f.Kr. Slektstavler og Davids kongedømme
2. Krønikebok Esra ca. 970–586 f.Kr. Juda-rikets historie med fokus på tempelet og kongene
Esra Esra ca. 538–457 f.Kr. Tilbakevending fra eksil og gjenoppbygging av tempelet
Nehemja Nehemja ca. 445–432 f.Kr. Gjenoppbygging av Jerusalems murer og åndelig reform
Ester Ukjent ca. 480–470 f.Kr. Guds beskyttelse av jødene i Perserriket

3. Fagtekst – Rut – fortellingen om en kvinne

Section titled “3. Fagtekst – Rut – fortellingen om en kvinne”

Rut - fortellingen om en kvinne

Det er to bøker i Bibelen som er oppkalt etter kvinner: Ruts bok og Esters bok. Begge disse bøkene er korte og spennende historier om modige, unge kvinner som er forbilder fordi de valgte å tenke på andre og ikke bare seg selv. Handlingen i Ruts bok skjer i dommertiden. Den er fortellingen om en kvinne fra Moab (Israels nabofolk) som blir en del av Guds folk, og ble en som kong David og Jesus nedstammer fra (se ættetavlen Matt 1,1-5).

På grunn av hungersnød i Israel, flytter Naomi, sammen med mannen og deres to sønner, fra hjembyen Betlehem til nabolandet Moab. Der slår de seg ned, og sønnene blir gift med lokale kvinner. Senere dør både mannen og sønnene, slik at Naomi og svigerdøtrene blir igjen alene.

Sorgfull, fattig og bitter bestemmer Naomi seg for å dra hjem til Betlehem, der hungersnøden nå er over. Hun ber svigerdøtrene bli igjen og gå tilbake til sine familier. Men Rut, den ene av dem nekter. Hun vil tjene Gud og ta seg av svigermoren (se 1,16-17).

Rut følger svigermoren til Betlehem, og når de kommer fram dit, går hun ut på åkrene slik fattigfolk kunne gjøre, for å plukke kornaks som de andre hadde mistet. Boas, mannen som eier åkeren, synes godt om alt det Rut gjør for å hjelpe svigermoren, så han passer på at hun får mat og at ingen oppfører seg dårlig mot henne.

I Israel hadde man en ordning som gikk ut på at hvis en gift mann døde barnløs, skulle broren eller en annen mannlig slektning gifte seg med enken hans. Boas var en slektning av mannen som Rut hadde vært gift med, og Naomi fikk Rut til å gå til Boas og be han gjøre slik loven åpnet for. Boas var overrasket over dette, for han trodde Rut heller ville sett seg om etter en yngre mann. Men han hørte på Rut, og gjorde det kjent i byporten, der folk pleide å sitte for å avgjøre viktige spørsmål, at han tenkte å gifte seg med Rut for å føre videre slekten til den første mannen hennes.

Rut og Boas fikk en sønn som de kalte Obed. Obed fikk senere en sønn som het Isai, og han ble far til David, som skulle bli den mest kjente kongen i Israel. Siden Jesus er en etterkommer etter David, er Rut stammor til Jesus, og er med i slektstavlen til Jesus som vi finner i Matteus 1 og Lukas 3.