3.4 Den andre trosartikkelen - Gud Sønnen
Oppgaver
Section titled “Oppgaver”1. Refleksjonsoppgaver - Den andre trosartikkel
Section titled “1. Refleksjonsoppgaver - Den andre trosartikkel”2. Bibeltekst – Jesus møter mennesker
Section titled “2. Bibeltekst – Jesus møter mennesker”3. Utforsk – Om Jesus Frelseren
Section titled “3. Utforsk – Om Jesus Frelseren”Fagressurser
Section titled “Fagressurser”1. Fagtekst - Den andre trosartikkelen
Section titled “1. Fagtekst - Den andre trosartikkelen”I første trosartikkel blir Guds gaver i skaperverket omtalt. I den andre tros artikkel er det også Guds gaver som står i sentrum, men nå dreier det seg om alt det Gud gir gjennom sin Sønn, frelseren.
Når vi leser gjennom andre trosartikkel, merker vi hvordan for muleringene har bakgrunn i Det nye testamente og gir en sammenfatning av det helt sentrale i Jesu liv. Samtidig er det en rekke av ut trykkene som sier hva som er det enestående ved Jesus.
Jesus er sentrum i Bibelen. Alt peker framover mot ham, eller direkte på ham eller tilbake til ham. Allerede i forbindelse med syndefallet i 1 Mos 3 gir Gud en profeti som sier at djevelens makt skal bli over vunnet av en som skal bli født av mennesker (1 Mos 3,15). Utover i Det gamle testa mente blir det tydelig at dette er den Messias som skal komme, og i Det nye testamente ser vi at profetien blir oppfylt ved Jesus.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre
Disse tre uttrykkene sammenfatter egentlig hele den andre tros artikkel og viser oss hva som er så enestående ved Jesus. Det er innholds mettede uttrykk, og vi skal prøve å klargjøre litt av innholdet i dem.
Det første som blir sagt, er at Jesus er Kristus. Han er den Messias som det var profetert om i Det gamle testamente. Da han kom, ble løftene oppfylt. Gjentatte ganger blir det sagt i NT at det som skjedde, var en oppfyllelse av profetordene. (Se Matt 2,5: 2,17, 4,14ff m.fl.) Disiplene og de første kristne trodde på dette. Derfor kunne de si at Jesus er Messias. Med tiden ble dette så innarbeidet i den kristne språkbruken at Kristus nærmest ble et egennavn: Jesus Kristus.
Det var særlig i møte med jødene at dette skapte utfordringer. Jesus ble avvist som Messias. Når de kristne bekjente Jesus som Messias, var det en provokasjon i jødenes ører. Slik har det vært gjennom hele historien til i dag. Når det drives misjon blant jøder, er det nettopp for å overbevise dem om at Jesus var den Messias som GT talte om.
Det andre som sies om Jesus, er at han er Guds enbårne Sønn. Det be tyr at Gud gjennom Jesus har blitt menneske. Jesus ble født slik som alle andre mennesker blir født, men Jesus ble ikke et foster på grunn av en sammensmelting av en eggcelle og en sædcelle. Han ble unnfanget ved Ånden og født av Maria. Gud dannet fosteret i Marias livmor. Gravidi teten tok like lang tid som hos andre mennesker, altså ni måneder. Jesus var lik andre mennesker også da han var et foster. Men samtidig var han helt og fullt Gud også da han var et foster. Dermed er Jesus både Gud og menneske. Dette leser vi om i Luk 1,26–38.
Jesus levde som et menneske. Han ble født, fikk en oppvekst og ble en voksen mann. Bibelen sier at Jesus levde som et vanlig menneske helt til døden. Det var allikevel en viktig forskjell: Han var uten synd, sier Bibelen (Heb 4,15).
Jesu guddommelige side kommer fram i uttrykket «Guds enbårne Sønn». Gjennom Jesus trer derfor Gud fram. Jesus er den som gjør Gud synlig. «Den som har sett meg, har sett Far», svarer Jesus på spørsmålet fra en av disiplene når han ønsker å få se Gud (Joh 14,9). Den synlige Jesus åpenbarer den usynlige Gud.
For det tredje sies det at Jesus er vår Herre. Ordet Herre er et ord som sier noe om hvem som er høyere i rang enn andre. En herre var en person med makt og autoritet. Når kristne brukte «herre» om Jesus, betydde det at Jesus ble betraktet som en slags konge. Den som sa at Jesus var Herre, ga melding om at nå var det en annen som hadde makt og autoritet. Det hadde skjedd et skifte av herredømme. På grunn av synden hadde menneskene kommet inn under et falskt herredømme som holdt dem i fangenskap. Gjennom synden hadde djevelen fått makt over menneskene og verden, og på grunn av ham var alt lagt under dødens makt.
Da Gud sendte Jesus til verden, var det nettopp for å befri menneskene og verden fra det falske herre dømmet de var kommet inn under. Fordi Jesus var Guds Sønn og uten synd, kunne han ved sitt liv, ved sin død og ved sin oppstandelse forløse menneskene fra synden og dødens makt. Den kristne menighet kjennetegnes ved at Jesus er blitt den enkeltes frelser og Herre. Den kristne har nå en ny herre – et nytt herre dømme.
Jeg tror på Jesus … som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria
Etter innledningsordene om hvem Jesus er, kommer nå en beskrivelse av hovedpunkter i Jesu liv. Det første er en kort gjengivelse av det som vi kaller Jesu fødselsfortelling. Jesu unnfangelse og fødsel er omtalt i Lukasevangeliet (Luk 1–2). Hovedpoenget i fortellingen er å få fram at barnet som ble født i Betlehem, var unnfanget på enestående vis og samtidig født av en kvinne, av Maria.
Det som skjedde da Jesus, Guds Sønn, ble menneske, kalles for inkarnasjonen. Det er et uttrykk som kommer fra latin. “In” betyr i eller til, og “carne” betyr kjøtt. Inkarnasjon betyr altså bli til kjøtt eller komme i kjøtt.
Det har gjennom kirkens historie mange ganger vært strid om hvordan det var mulig at en person som Jesus kunne være både sant menneske og sann Gud på samme tid. Det er et mysterium som ligger utenfor den vanlige erfaringsverden. Men det var nettopp som sann Gud og sant menneske han kunne frelse verden. Som Guds Sønn var han ikke underlagt syndens herredømme og djevelens makt, men han kjempet imot både synden og djevelen og vant over dem. Samtidig var han et menneske som skulle prøves i alt for å kunne være vår stedfortreder og sone syndens dom i stedet for oss.
Jeg tror på Jesus … pint under Pontus Pilatus, korsfestet, død og begravet
Trosbekjennelsen tar ikke med alle sider ved Jesu liv, men fokuserer på det som skjedde den siste uken av hans liv på jorden: dommen over ham, lidelsene, døden og begravelsen. Dette er et hovedtema i alle evangeliene. Ved dette bekjenner menigheten at det som evangeliene forteller, holder de fast på, uansett hvor anstøtelig det måtte være. For jødene var det umulig å tenke seg at deres Messias skulle dø en forbryters død, og for alle de greske filosofene var det meningsløst å tenke seg at en som var Gud, skulle gå under i dødens forgjengelighet. Korset var derfor et anstøt og en dårskap. Det fikk Paulus merke, og han tar et oppgjør med det i sitt første brev til menigheten i Korint (1 Kor 1,18–24).
Da Jesus ble korsfestet, satte Pilatus et skilt på korset hvor det sto: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Dette ble skrevet på tre språk (se Joh 19,19–22). Pilatus mente nok dette som en spøk. Men det var mer alvor i det enn han forutså. Setningen ble på latin forkortet til INRI (hele setningen på latin er: Iesus Nazarenus, Rex Iudaeorum). På hebraisk ble forkortelsen noe som lignet på JHWH – Guds navn. «Her henger Gud» ble betydningen. Slik ble det som Pilatus skrev, mer sant enn han hadde tenkt.
Ved sin død hadde Jesus fullført sitt oppdrag. Det sterkeste uttrykket for dette er de siste ordene som Jesus sa da han døde på korset: «Det er fullbrakt.» (Joh 19,30) Det manglet ikke på muligheter til å velge en annen løsning. Jesus kunne ha bekjempet alle som ville ta livet av ham. Han kunne ha forsvart seg under forhørene han ble utsatt for. Det var lite å bygge en rettssak på. Pilatus sa at han fant ingen skyld hos ham (Joh 19,6). Jesus kunne ha gått ned fra korset. Det gjorde han ikke.
Jesu villighet til å dø var et uttrykk for hans lydighet mot kallet fra Gud. Han var kommet for å fullføre Guds frelsesvilje, og der inngikk døden som et kjernepunkt (les Fil 2,7–8). Jesus døde på korset og ble begravet. Tilsynelatende var romerne og andre kvitt et problem. Men det var noe mer.
Jeg tror på Jesus … (som) fór ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag
Her beskrives det som skjedde med Jesus etter døden på korset. Hva betyr det at Jesus fór ned til dødsriket?
Dødsriket blir nevnt noen ganger i Bibelen og kan oppfattes som et sted hvor alle døde oppholder seg, både gode og onde. Dødsriket er ikke et geografisk område. Det blir beskrevet som en trist tilværelse (Se Job 10,21; Salme 6,6 og 88,11–13). Det er likevel et håp om at Gud skal føre den rettferdige ut av dødsriket.
Da Jesus døde på korset, fór han ned til dødsriket for å forkynne evange liet til dem som var der (1 Pet 4,6). Hva dette innebar, er omstridt. Noen vil oppfatte det slik at Gud ikke hadde glemt de døde. At Jesus fór ned til dødsriket, betyr i hvert fall at Gud holdt dom også over de døde, både de rettferdige og de urettferdige. Jesus er Herre over alt og alle – også over dødsriket og de som er der. Hans herredømme overgår alle synlige og usynlige grenser; død og liv.
Det andre leddet gjelder Jesu oppstandelse. I evangeliene er det beskrevet hva som skjedde den tredje dagen etter at sabbaten var over og kvinnene kom til graven. I de følgende dagene, førti dager til sam men, viste Jesus seg gjentatte ganger for disiplene og for andre som var kommet til tro på han. Paulus oppsummerer noe av dette i 1 Kor 15,5–8. En gang viste Jesus seg da det var over fem hundre til stede. (Se hva som er sagt om oppstandelsen i Del 2, kap. 6.1.)
Oppstandelsen var Guds svar på anklagen om at Jesus gjorde seg til Gud, og at han på den måten spottet Gud. Nå svarte Gud ved å reise ham opp igjen på den tredje dagen. Han var virkelig Guds Sønn. Samtidig er oppstandelsen det synlige uttrykket for at døden er beseiret. Døden kom inn i verden som en straff over syn den. I og med at Jesus hadde sonet for synden, var dødens makt åndelig talt blitt overvunnet. Jesu legemlige død er en bekreftelse på denne seier en. I og med Jesu oppstandelse var det brutt gjennom et helt nytt liv.
Jeg tror på Jesus … (som) fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd
Etter førti dager forlot Jesus disiplene. Dette omtales i Apg 1,6–11.
Det betyr ikke at Jesus har trukket seg tilbake til et fjerntliggende sted, sitter ved Fars høyre hånd og betrakter jorden og skaperverket på trygg avstand.
Jesu himmelfart i en sky (Apg 1,9) betydde ikke fravær, men om forming. Skyen er i Bibelen et bilde på Guds nærvær. Jesus forsvant ikke. Han ble nærværende på en annen måte.
Hva menes med «Guds høyre hånd»? Dette er ikke et utrykk for en lokalisering – at Jesus sitter ved Guds høyre side et sted i universet. Gud har ikke en hånd slik som vi har hender. Uttrykket sier noe om autoritet eller makt. Den oppstandne Jesus fyller universet med sitt nærvær, og han har all makt i himmel og på jord (Matt 28,18–20).
Jesus sa til disiplene sine før han skulle forlate dem, at han nå skulle være nærværende på en annen måte. Dette skulle skje ved at Gud sender Den hellige ånd eller Talsmannen, et uttrykk Jesus bruker om Ånden. Denne personen vil fortsette å lære kristne (de som følger Jesus) det som Jesus har sagt. Ånden vil fortsette å gjøre det som Jesus gjorde, nemlig å formidle nåde til mennesker.
Jeg tror på Jesus … (som) skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde
De første kristne hadde en sterk forventning om at Jesus skulle komme igjen. På Oljeberget da han ble tatt bort og en sky skjulte Jesus for disiplenes øyne, sa engelen til dem at han skulle komme igjen (Apg 1,11). Selv om Jesus hadde sagt at når de var samlet i hans navn, var han skjult tilstede (Matt 18,20), så ventet de at Jesus skulle komme synlig tilbake. Han skulle ikke komme tilbake fra en ukjent adresse et eller annet sted i universet. Han skulle tre fram av det skjulte med det som kalles «makt og herlighet». Han skal da si til jorden at den skal gi tilbake de døde, og deretter skal han dømme hvert enkelt menneske. (Se Matt 25,31–46.) Når dette skjer, er skjult for mennesker. Bibelen gir ikke svar på når og hvor dette vil skje. Det eneste som sies sikkert, er at det skal skje.
I løpet av kirkens historie har det vært mange syn og teorier om Jesu gjenkomst. Det henger sammen med at noen av tekstene i Bibelen som omtaler dette, særlig i Johannes’ Åpenbaring, kan være vanskelige å forstå. Samtidig er det sagt noe som de fleste kristne kan stå sammen om:
-
Evangeliet om Guds rike skal forkynnes for alle folkeslag før Jesus kommer igjen (Matt 24,14).
-
Det skal vise seg noen tegn som varsler tiden for Jesu gjenkomst. NT nevner jordskjelv, hungersnød, forfølgelse av de kristne, falske profeter og falske Messiaser (Matt 24,3–29).
-
Tegnene skal ikke skremme dem som tror, men de skal være et varsel om at Jesus snart kommer, et varsel til glede og frimodighet (Matt 24,32).
Hva betyr den andre trosartikkelen for synet på hvem Jesus er?
Da Luther på reformasjonstiden skulle hjelpe foreldrene i deres hjemmeundervisning av egne barn, skrev han denne forklaringen:
Jeg tror at Jesus Kristus er min Herre, sann Gud født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra dødens og fra djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod, og med sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike, og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet, liksom han har stått opp fra døden og lever og regjerer i evighet.