Gå til innholdet

3.3 Den første trosartikkelen - Gud Faderen




Trosbekjennelsen begynner med å si «Jeg tror på Gud». Bibelen gjør ikke noe forsøk på å bevise at Gud finnes. De som skrev ned tekstene i Bibelen, holdt fast på at Gud finnes. De så på dette som noe helt selvsagt. De skrev ned tekstene for å gjøre kjent Guds hjertelag og hans handlinger. De ville gjøre kjent hva som er Guds plan for menne skene i tid og rom, og utenfor tid og rom.

Bekjennelsen ble som oftest sagt fram i menigheten, i det kristne fellesskapet. Da sier hver enkelt at han/hun tror. Det er ikke private meninger som bekjennes, men det de troende er felles om. Samtidig blir den personlige formen – jeg – et uttrykk for at dette er noe jeg står inne for og er overbevist om at er sant.

Nå står det ikke jeg vet, men jeg tror. Det er fordi troen griper om noe som er usynlig, som en ikke kan ta på med hendene. Gud har alltid vært usynlig. Slik er det også med Ånden. Da Jesus levde, var han synlig, men etter oppstandelsen og himmelfarten ble også han usynlig. Men de kristne tror på det apostlene og øyenvitnene har fortalt om Jesus.

Jeg tror på Gud Fader

Det første den kristne kirke bekjenner, er at Gud er Skaper.

I frelseshistorien er det sagt mye om Gud som skaper ut fra det som står i Bibelen om dette temaet. Han skapte i begynnelsen himmel og jord, hele universet. Men på grunn av syndefallet kom det inn i skaperverket ødeleggende krefter som bryter i stykker alt det som er godt. Etter syndefallet måtte Gud kjempe imot alt det som ville ødelegge naturen og felleskapet mellom menneskene. Da måtte Gud som skaper sette inn sin skaperkraft for å opprettholde skaperverket slik at det ikke gikk under i kaos.

Hva betød denne troen på Gud som skaper for dem som trodde? Skaperverket var alt det som menneskene så og kunne ta på, det var naturen i all sin variasjon, og det var menneskene som omgav dem i samfunnet, i slekten og i familien. Troen på Gud fortalte dem at alt dette var Guds skaperverk og tilhørte ham. Samtidig var alt dette gitt til menneskene som en gave. Her skulle de få leve, spise, bevege seg, arbeide og skape fellesskap.

Menneskene fikk en særstilling i skaperverket fordi de var utrustet til å ha fellesskap med Gud og med hverandre, og de skulle sammen ta ansvar for jorden og alt det som menneskene hadde fått av Gud. De sto ansvarlig overfor hverandre og overfor Gud.

Når de kristne tenkte på skaperverket og det Gud hadde gitt dem, så de for seg Gud som en omsorgsfull far. Derfor brukte de det ordet – Far – om Gud. Skaperverket var i utgangspunktet godt og rikt, og selv om mennesket i tidens morgen hadde sluppet ondskapen inn, så merket de troende at Gud hadde omsorg for dem.

Troen på Gud Fader rommet også tillit og takknemlighet. En slik Gud var det verd å elske og å lyde.

Noen får problemer med å forestille seg Guds godhet og omsorg når de hører at Gud sammenlignes med en far. Mennesker har ulike erfaringer med sine foreldre. De som bare har hatt trøbbel med sin far (eller sin mor), får ikke de gode tankene i hodet når de hører at Gud er far. Da er det viktig å få fram at Gud, vår skaper, er helt annerledes enn dårlige foreldre på jorden. Han bryr seg om alle mennesker og vil ta vare på dem.

Når Bibelen beskriver Gud som en allmektig far, er det for å si at Gud ikke har begrensninger slik som mennesker har, verken overfor mennesker eller overfor alt det andre som er skapt.

Hva menes med at Gud er allmektig? Ordet «allmakt» betyr mulig heten til å gjøre alt. Det finnes ikke grenser for hva Gud kan gjøre. Han kan gjøre alt som er i samsvar med hans natur. Bibelen sier at Gud er kjærlighet, og at han er god. Det betyr at Gud ikke kan skape noe ut fra ondskap eller hat. Da Gud skapte, så han på det og sa at det var godt. Universet er ikke et tilfeldig resultat av atomer og mole kyler. Bak alt det som finnes, er det en Gud som har startet alt, og som opprettholder alt. Repetisjonsspørsmål 1. Hva betyr det at Gud kalles «Far»? 2. Hva betyr det at Gud er allmektig? 3. Hva betyr det at Gud skapte i begynnelsen? 4. Hva betyr det at Gud opprettholder skaperverket?

Hva betyr den første trosartikkelen for synet på livet?

Da Luther på reformasjonstiden skulle hjelpe foreldrene i deres hjemme undervisning av egne barn, skrev han denne forklaringen: Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger. Han har gitt meg kropp og sjel, fornuft og alle sanser, og holder dette ved lag. Han gir meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektefelle og barn, jord og buskap, og alt jeg trenger fra dag til dag. Han verner meg mot alle farer og vokter meg mot alt ondt. Alt dette gjør han bare av faderlig godhet og guddommelig barmhjertighet uten at jeg har fortjent det eller er verdig til det. For alt dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham.