En dag kom en liten gutt til faren sin. «I dag viste læreren oss en stor rund globus. Hun sa at det var en modell av verden. Hun sa at verden bare var omgitt av verdensrommet. Hvordan kan det være mulig? Pappa, hva holder verden oppe? Hvorfor faller den ikke bare ned?»
Faren hans, som tenkte at dette bare var et barnespørsmål, ga ham et barnesvar: «Det er en kamel som holder verden oppe, sønn.» Gutten gikk fornøyd sin vei, for han stolte på faren sin, og i øyeblikket ga det mening. Han hadde sett bilder av kameler som holdt oppe alle slags ting. Så hvorfor ikke verden? Men så begynte han å tenke på det, og dagen etter konkluderte han med at det måtte være noe som manglet i svaret fra faren.
Derfor spurte han: «Pappa, jeg lurte bare på: Hvis en kamel holder verden oppe, hva holder da kamelen oppe?» Faren hans tenkte at nå var han i ferd med å komme i trøbbel. Så, vel vitende om at et raskt svar ofte hindrer at det kommer flere spørsmål, sa han: «Det er en kenguru som holder kamelen oppe.»
Gutten gikk sin vei igjen, men etter bare et par timer var han tilbake hos faren på nytt. Da spurte han: «Pappa, hvis en kamel holder verden oppe og en kenguru holder kamelen oppe, hva holder da kenguruen oppe?»
Denne gangen innså faren at han nå hadde han virkelig problemer, så han valgte det største dyret han kunne tenke seg, og sa med høy stemme - for han tenkte at folk lettere tror deg hvis du snakker høyt : «DET VIL SI, DET ER EN ELEFANT SOM HOLDER KENGURUEN OPPE.»
«Kom igjen, pappa!» svarte sønnen hans. «Hva holder elefanten oppe, da?» Faren , som nå var desperat, syntes han fikk en genial idé, og svarte: «DET ER … DET ER … DET ER ELEFANT HELT NED!»
- Hva tenker du om guttens spørsmål?
- Hvordan illustrerer dette det som kalles «de store spørsmålene»?
Les følgende kommentar fra teologen James Sire:
“Vi vet ikke hva gutten sa videre, men legg merke til to ting:
Faren har blitt presset på logikken i sitt første svar. Hvis det kreves at det er noe som holder verden oppe, må det finnes et grunnleggende, første fundament. Det må finnes noe eller noen som ikke selv må bli holdt oppe.
Hvis faren skal svare på spørsmålet fra sønnen, er han nødt for å si hva dette grunnleggende fundamentet for virkeligheten egentlig er. Det vil si: han må svare på hva det er som holder alt oppe og gjør at alt eksisterer.
For det andre må faren innrømme at han ikke har noen logisk måte å stoppe guttens spørsmålsrekke på. Han må bare fortsette i samme spor og holde seg i dyreverdenen. Da griper han til det mest sannsynlige – det største dyret han kan tenke seg, elefanten.
- Hva tenker du om det Sire sier her?
Denne historien ga tittelen til en av Sires lærebøker om livssyn: Naming the Elephant (2015). Poenget hans er at alle livssyn prøver å gi svar på de mest grunnleggende spørsmålene vi kan stille oss. Derfor er det viktig å sette ord på hva som er «elefanten» i ethvert livssyn, altså det som ligger til grunn for alle andre oppfatninger og forklaringer. Dette former vårt syn på verden og oss selv, men ser ofte vanskelig å sette ord på.
- Hva tenker du er «elefanten» i ditt livssyn?
