Apokryfene

Gå til 2.1 -

Ordforklaring

Apokryf kommer fra gresk og betyr «skjult» eller «hemmelig.

Oppgave 1

Apokryfe skrifter i GT er bøker som ikke er inkludert i jødenes hebraiske kanon, men de var med i den antikke, greske oversettelsen Septuaginta. De er også med i den latinske Bibelen, Vulgata. Apokryfer er med både i den romersk katolske og den ortodokse Bibelen, men de er ikke med i den bibeloversettelsen som det blir henvist til i dette læreverket, som står i en protestantisk tradisjon. Bøkene blir sett på som tillegg til de kanoniske skriftene, og er anerkjent som oppbyggelig lesning.

Les minst to apokryfe skrifter i GT, for eksempel Tobits bok, Judits bok, Visdommens bok eller 1. Makkabeerbok, og svar på følgende spørsmål:

• Hva handler skriftene om, og hva slags litterær sjanger tilhører de?
• Hvorfor tror du noen kirkesamfunn har valgt å inkludere disse skriftene, mens andre har valgt dem bort?
• Synes du de apokryfe skriftene burde fått mer omtale i undervisning? Begrunn svaret.

Oppgave 2

Det finnes også apokryfe tekster som ikke kom med i NT. Disse har gjerne ikke status som oppbyggelige tekster, og det er flere grunner til det. Viktige grunner er tvil om hvem forfatteren var, manglende anerkjennelse av skriftene i de første kristne menighetene, og ikke minst at det teologiske innholdet avvek fra det som står i evangeliene til Markus, Lukas, Matteus og Johannes. Kort sagt kan man si at det forkynnes en annen Jesus og et annet «evangelium» i disse tekstene.

Finn informasjon om ett skrift som ikke ble anerkjent, f.eks. evangeliet etter Tomas, evangeliet etter Maria Magdalena eller Peters apokalypse, og svar på følgende spørsmålene:

• Hva handler skriftet om, og hvordan fremstilles Jesus i teksten?
• Hvilke temaer skiller seg fra de kanoniske evangeliene, f.eks. hvilket syn har teksten på frelse, synd og kunnskap?
• Oppsummert: Forklar hvorfor den kristne kirke aldri har anerkjente disse tekstene.