Troens konsekvenser for menneskesyn og menneskeverd

Gå til 4.3 -

De tre trosartiklene sier oss hvem Gud er, og hva Gud gjør. Men har denne gudstroen også noe å si for synet på hvem mennesket er – og hvilken verdi vi har som mennesker?

Før eller senere stiller vi alle det spørsmålet: Hvem er vi? Da har vi en utfordring, for hvordan skal vi svare på et slikt spørsmål?

Prestasjon eller relasjon?

For de fleste er det gjerne slik at vi stiller opp noen bilder av bestemte mennesker som vi speiler oss mot. Disse bildene, enten de finnes på veggen på jente- eller gutterommet eller bare i hodet, utøver et forventningspress på oss. Slik som bildet er, vil vi være!

Vi kan se nøyere etter på disse idealene og spørre: Hva vektlegger de – hva forteller de oss om det å være menneske? Da ser vi at det lett oppstår en kroppsfiksering som setter søkelyset på utseende, vekt og klær. Eller vi får fokus på hva vi presterer. Hvor flinke vi er, hvilken utdanning vi har eller mangler, hva vi tjener, på rikdom og suksess. Eller det blir fokus på hvilken gruppe vi tilhører, hvor populære vi er, hvem våre venner er, hvilken hudfarge vi har, og hvor vi kommer fra.

Speiler vi oss i slike bilder, opplever de fleste avstand. En faller igjen nom og blir misfornøyd med seg selv. Det går utover selvbildet, og en får negative tanker i hodet. Min verdi som menneske blir avgjort ut fra hvordan jeg ser ut, hva jeg presterer, og hvor jeg kommer fra. Ut fra en slik tankegang kan ikke alle menneskene ha samme verdi, for alle er forskjellige. Bibelen tenker helt annerledes! Den bygger ikke menneskeverdet på hva vi presterer, hvem vi tilhører, eller hvordan vi er utrustet. Etter det kristne menneskesynet har alle samme verdi og skal møtes med samme respekt. Hvorfor er det slik? Det er fordi speilet som stilles opp for oss, ikke er andre mennesker, men hvordan Gud forholder seg til menneskene.

Å være skapt i Guds bilde

Første utgangspunkt er Gud som skaper (førstetrosartikkel). Han har skapt alle og handler med alle mennesker uansett alder, rase, rikdom, kjønn eller tilhørighet. Han gjør det fordi han elsker alle og bryr seg om alle. Ethvert menneske skal derfor kunne se på seg selv og si: Gud elsker meg – han har skapt meg.

For Gud er alle mennesker like verdifulle, og han sorterer oss ikke etter hva vi har prestert, hvordan vi ser ut, eller hva vi eier.

Skaperens kjærlighet til alle mennesker blir også demonstrert og bekreftet i hva Gud gjør for å frelse alle mennesker (andre trosartikkel). På grunn av syndefallet fjernet menneskene seg fra Gud. Den gode rela- sjonen til Gud forsvant, og menneskene sluttet å tenke på sin verdi ut fra hva Gud hadde sagt og gjort. Da ble menneskene opptatt av seg 444 og sitt, av sine omgivelser, av hva kulturen og samfunnet prioriterte. Da kom de store skillelinjene mellom menneskene til syne, og menneskenes verdi ble forskjellig. Disse forskjellene oppheves når Gud viser sin kjærlighet gjennom Jesus Kristus. Derfor kan alle mennesker si til seg selv: Jeg er elsket av Gud. Det ser jeg aller tydeligst når jeg ser hva Jesus har gjort for meg!

Dette betyr at mennesket ikke gjør seg fortjent til å være elsket av Gud. Guds kjærlighet er for alle og kan bare mottas som en gave. Den verdi vi har som mennesker, har vi fått fra Gud.

Skapt til mangfold

Hva så med alle de forskjellene som finnes mellom menneskene? Noen er rike, noen er fattige, noen er hvite og noen er svarte, noen regnes for pene og noen mindre pene osv. Alt dette hører med til de variasjonene som er i skaperverket. Noe av denne variasjonen er forankret i gener og arv, noe er forankret i miljø og samfunn. Når forskjellene brukes til å herske over andre eller å se ned på noen, er det synd og undertrykkelse. Når forskjellene blir forstått som en gjensidig berikelse, så avspeiler det skaperverkets variasjon og rikdom.

Den første grunnleggende forskjellen vi møter i skapelsen, er forskjellen mellom mann og kvinne (1 Mos 1,27). Den er der av to grunner. For det første skulle menneskene bli fruktbare og få barn. Uten forplantningen ville menneskeslekten dø ut. Den andre var at de sammen, ut fra sin ulike utrustning, skulle ta vare på skaperverket (1 Mos 1,28ff). (Se mer om dette i Del 2, kap. 3.) Forskjellene mellom menneskene har betydning for hvordan menneskene er i stand til å ta vare på skaperverket med alle sine forskjeller og muligheter.

Menneskets særstilling

Den andre grunnleggende forskjellen vi finner i skapelsen, er forholdet mellom mennesker og dyr. Bare mennesket er skapt i «Guds bilde». Og det er bare om mennesket at det kan sies at Gud gjorde det lite ringere enn seg selv (Sal 8,6). Hva innebærer dette? Likheten består i at menneskene og Gud hører sammen i et fellesskap hvor mennesket har evnen til å høre hva Gud sier, og å kunne svare på Guds tale. Det kan ikke dyrene eller resten av skaperverket. Det innebærer også at mennesket er gitt et moralsk ansvar som ikke dyrene har. Det er bare menneskene Gud holder ansvarlig for deres gjerninger.

Samtidig er det en likhet mellom mennesket og det øvrige skaper verket. Det kommer til uttrykk i 1 Mos 2,7 ved at Adam ble formet av jorden, og ved at også dyrene ble formet av jorden (v. 19). Når menne sker og dyr dør, blir de til slutt til jord. Når mennesker og dyr sammen lignes som biologiske vesener, finnes det en tydelig likhet. Men en slik vitenskapelig kunnskap er ingen overraskelse når vi tenker på hva skapelsesberetningen sier om likheten mellom mennesker og dyr.