Seksualitet og samliv
Sex – hva er det?
Section titled “Sex – hva er det?”Seksualitet hører med til det å være menneske. Den er grunnlaget for at det finnes mennesker: Uten seksualitet blir det ikke flere mennesker. Dette har mennesker alltid vært opptatt av. Bilder, bøker, film og samtaler mellom mennesker viser at vi alltid har vært opptatt av kropp, nakenhet, kjønn og seksualitet.
Alle vet noe om sex. For noen er det klining og kjærtegn, for andre er det samleie. Er det slik at sex er alt som berører vår seksualitet og våre seksuelle følelser? Seksualitet er i alle fall mer enn kjønnsdrift og kåthet. Dette er selvsagt viktig fordi det handler om vår menneskelige eksistens, og fordi kjønnsdriften er en av to grunnleggende drifter i oss. Den andre er overlevelsesdriften, som handler om kampen for å overleve.
Verdigrunnlag
Section titled “Verdigrunnlag”Ordet «sex» forekommer ikke i Bibelen, men vi ser likevel at seksualitet er en gave til menneskene. Allerede i starten av Bibelen fortelles det at Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Han sa at de skulle være fruktbare og legge jorden under seg (1 Mos 1,28). Fruktbarhet har med seksualitet å gjøre. Som alt naturlig liv Gud har gitt, skal også seksualiteten vokse og modnes og bli en del av den nære og intime samhørigheten mellom mann og kvinne.
1. Erotikk og seksualitet
Section titled “1. Erotikk og seksualitet”Situasjonen: Ordet «erotikk» møter oss stadig. Noen bøker, blader og filmer kalles erotiske. Er dette det samme som pornografi? Erotikk kommer fra det greske gudenavnet Eros og betyr kjærlighet. Erotikk er kjærligheten som oppleves mellom to mennesker.
Seksualiteten er som en slags magnet. Den ligger som en tiltrekningskraft inni mennesket og skaper tiltrekning mellom mennesker. Denne spenningen kan oppleves selv om det ikke er et forhold eller en forelskelse mellom to personer.
Kjønnsdriften er nedlagt i mennesket, og det merkes i alle faser av livet. Et barn er nysgjerrig på sin egen kropp og sitt kjønnsorgan. Etter hvert oppdager barnet forskjell på kjønn rett og slett fordi kjønnsorganet er forskjellig.
I tenårene skjer det en kolossal forandring i kroppen. Hormonproduksjonen tar fart, og kjønnsmodning starteren. En sjenert jente kan bli interessert i gutten som var så teit. Kroppen utvikler seg fort og blir klar for forplantning. Men tank- og følelseslivet følger ikke like raskt med på utviklingen. Tenårings- og ungdomsseksualiteten er skjør, og den er ikke klar for voksensex. Følelser og sjenerthet påvirker seksualiteten, men mange unge opplever et press om å handle som en voksen kjønnsmoden mann eller kvinne.
Hva betyr det å bli voksen? I noen sammenhenger føler man seg voksen. Det å være seksuelt voksen har med alder å gjøre, og i vår kultur er det en seksuell lavalder. Straffeloven i Norge forbyr seksuell omgang med personer under 16 år. Men det betyr ikke at man er seksuelt moden, med det etiske ansvaret det krever, når man fyller 16 år.
De fleste blir regnet å være seksuelt voksne tidligst i 19–20-årsalderen, mens andre er det ikke før et stykke opp i 20-årene. Alt avhenger av om en er klar til å ta vare på de sterke og intime opplevelsene som samleie og annen intimitet mellom mann og kvinne fører med seg. Dette forutsetter en etisk refleksjon og ansvarsbevissthet. En tar ansvar for fellesskapet og eventuelle konsekvenser av samleiet. Mange tenåringspar opplever at omgivelsene både forventer og forutsetter at de har samleie. Den seksuelle debutalder i Norge er 16,7 år for jenter og 18 år for gutter, noe som betyr at omtrent halvparten har debutert tidligere. Mange mister muligheten til å utvikle og oppleve sin ungdomsseksualitet på grunn av for tidlig debut. Det blir ikke tid til kjærtegn, romantikk og modning.
Verdier, valg og vei: Bibelen lærer oss at seksualiteten er en gave fra Gud som er gitt for å berike samlivet mellom mann og kvinne og for at menneskeslekten skal leve videre. Det settes noen rammer omkring samlivet og seksualiteten. Hensikten er å verne om den nære og intime kjærligheten mellom mann og kvinne og om de barna som eventuelt blir unnfanget og født.
På det seksuelle området understreker Bibelen gjensidighet og likeverd, se 1 Kor 7,3–5. Seksualiteten er en tilstand hvor et menneske gir seg helt til et annet menneske av motsatt kjønn, utleverer seg selv og sine innerste følelser, stiller seg naken både i bokstavelig forstand og i overført betydning. Dette er den sterkeste formen for tillitserklæring mellom mann og kvinne.
Når det gjelder for eksempel å bli tvunget til samleie, oppgir 10 prosent av jentene å ha blitt utsatt for dette noen ganger i løpet av livet, 4 prosent siste året. For gutter er det 2 prosent, både i løpet av livet og det siste året.
Ulike sosiale medier er ofte pekt ut som kanaler for seksuelle krenkelser. Forskjellige delingstjenester på mobil og internett har ført til at grenseoverskridende bilder raskt blir tilgjengelig for andre.
Seksuell trakassering viser seg å være ødeleggende fordi seksualitet er en del av det å være menneske og en viktig del av personligheten. En viktig etisk utfordring er å finne ut av hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn kan verne både den enkelte og fellesskapet mot overgrep og trakassering (kilde: Stortingsmelding nr. 44 (2012–2013)). I 2007 gjennomførte NOVA en undersøkelse om barn og unges opplevelser av fysisk vold og seksuelle overgrep. I alt deltok i overkant av 7 000 avgangselever ved 67 videregående skoler rundt om i landet. Undersøkelsen viser at 23 prosent av jentene og åtte prosent av guttene har blitt befølt mot sin vilje. Dette gir en indikasjon på omfanget av seksuell trakassering blant unge. Mange forteller i undersøkelsen at de hadde opplevd seksuell vold.
2. Seksuell identitet
Section titled “2. Seksuell identitet”Situasjonen: Vi lever i en tid med stor åpenhet og frihet på alle områder. Dette skaper forventinger av forskjellig karakter. Noen ganger griper det inn i den rivende utviklingen unge mennesker opplever. De fleste opplever å bli tiltrukket av det motsatte kjønn, men ikke alltid. Mennesker i ulik alder, men oftest i ungdomsårene, opplever seksuell tiltrekning både til motsatt kjønn og samme kjønn. Dette kan utløse tanker om annen seksuell orientering. Noen sliter med å avklare hva det er. Årsakene kan synes å være sammensatte, og påvirkningen fra underholdningsbransjen bærer ikke alt ansvar.
Det er vanskelig å si noe skråsikkert om årsakene til at noen utvikler eller har en annen seksuell identitet enn flertallet. Uenigheten er stor på dette området.
Homofile har ofte blitt møtt med stor skepsis, fordommer og fordømmelse. Noen tror at homofile bare tenker på sex, og det fører til at mange homofile opplever utestengelse og fordommer. Vi må understreke at homofile er like ulike som heterofile (de som er tiltrukket av motsatt kjønn).
Homofili er ikke en moderne form for seksualitet: Den er omtalt av apostlene. Se Rom 1,24–27; 1 Kor 6,9–11; 1 Tim 1,9–10 og Matt 19,1–12. Når Paulus omtaler homoseksualitet, henviser han direkte til skapelsesberetningen, eller han bruker tekster som Hellighetsloven (3 Mos 13–20) og De ti bud. Det som er felles for disse tekstene er, at de tar utgangspunkt i at Gud skapte mennesket til mann og kvinne for at de ulike kjønn skal finne sammen i ordnede forhold og føre slekten videre. Kristen etikk sier ja til seksualitet innenfor den rammen, og avviser all seksuell adferd som strider mot den.
Skapt homofil eller født homofil? Det er ikke funnet overbevisende svar på det spørsmålet. Bibelen sier at mennesket ble skapt til mann og kvinne, og at de to skulle være ett. Alle har krav på å bli møtt med respekt, uavhengig av seksuell orientering.
Verdier, valg og vei: Alle mennesker er skapt av Gud. Vår verdi som mennesker avhenger ikke av om vi er gamle eller unge, friske eller syke, hvite eller sorte, heterofile eller homofile. Alle mennesker skal møtes med den samme respekten og omtanken.
Prevensjon – sånn for sikkerhets skyld
Section titled “Prevensjon – sånn for sikkerhets skyld”Situasjonen: I dagens samfunn er det stor åpenhet om prevensjon. Helsestasjoner i samarbeid med skolen driver et målrettet arbeid for å forebygge tenåringsgraviditet gjennom opplysning og utdeling av prevensjonsmidler. Selv om tilgangen på prevensjon er svært stor, opplever mange unge jenter å bli gravide uten å ønske det. Antall aborter for tenåringsjenter i Norge var 14 pr. 1000 jenter (tall fra 2010). Noen jenter velger å gjennomføre svangerskapet fordi de opplever at det er galt å ta liv.
Det er helst gutter som mener at graviditet først og fremst er jentas skyld og ansvar. Det er feil. Prevensjon er uansett type et ansvar begge må stå for. Noen tolker jenters bruk av p-pille som et signal om at det er grønt lys for samleie. Men for noen jenter er det slik at lege eller helsesøster har anbefalt å ta p-pille for å redusere menstruasjonsplager.
Verdier, valg og vei: I Bibelen finner vi ikke noe om vår tids prevensjonsmidler, men den kjenner til naturlig prevensjon. Det står ikke i motsetning til det som sies om fruktbarhet og det gode ved å få barn.
Noen vil mene at det er galt å hindre Guds velsignelser, og at vi ikke kan begrense hvor mange barn vi får. Det finnes familier som på dette grunnlaget har svært mange barn. Det er en situasjon den enkelte 500 må vurdere og ta stilling til. Det kan godt være at foreldrene føler at de greier å gi alle barna all den kjærlighet og omsorg de trenger, men for andre kan det være mer en byrde enn Guds velsignelse. Da kan de mange barna mer bli et problem enn en glede.
Selv om det står i Bibelen at barn er en velsignelse, så sies det ikke noe om hvor mange barn foreldre skal få. Spørsmålet om antall barn er et åpent spørsmål i bibelsk familieetikk. Det er opp til mannen og kvinnen å bli enige om hvor mange barn man ønsker å få. Men det er ikke slik at det å få barn er en menneskerett. To som ikke kan få barn, har ikke et mindreverdig liv sammenlignet med dem som får barn.
Det finnes mange forskjellige moderne prevensjonsmidler som har gjort det enklere å leve ut det seksuelle samlivet uten å tenke så mye på konsekvensene av en eventuell graviditet. Men intet prevensjonsmiddel er 100 prosent sikkert, derfor må det tas i betraktning at det kan komme barn. Da må et barn alltid være velkomment, selv om man helst ville ha ventet en tid.
3. Om ekteskapet
Section titled “3. Om ekteskapet”Situasjonen: I mange kulturer blir ekteskap inngått ved at mannen går inn til kvinnen og har samleie med henne, og fra da av blir de regnet som et ektepar. I andre kulturer kan dette være gjort på andre måter. Ordningen av ekteskapet har endret seg gjennom historien.
Det som preger vår tid, er særlig to ting. Det ene kaller vi for samboerskap. Det er når en mann og en kvinne flytter sammen uten å være gift. Det andre er etableringen av et «kjønnsnøytralt» ekteskap hvor to av samme kjønn inngår ekteskap.
I samfunnet vårt i dag er det mange ulike samlivsformer. Det skaper mange utfordringer både for samfunnet og for dem som er berørt av det, enten det nå er barna, mannen eller kvinnen. Særlig har samboerskap fått stor utbredelse, og mange skifter samboer etter kortere eller lengre tid. Dette kan resultere i at en rekke unge mennesker har hatt flere kortere eller lengre samboerskap før de er fylt tretti år. Det gjør noe med familiesituasjonens stabilitet og trygghet. Det har også 501 ført til at mange barn i dag lever i en familiesituasjon med skiftende foreldre med de konsekvenser det har for barnas livssituasjon.
Verdier, valg og vei: Hva sier Bibelen om ekteskapet? Hva er hensikten med det?
Gud selv har gitt en fast og ubrytelig ordning eller ramme for seksuelt samliv og for familieliv mellom mann og kvinne. Denne rammen kalles ekteskap. Se 1 Mos 1,26–28 og 2,24–25. Jesus sier det samme: Ekteskapet er en skaperordning, se Matt 19,3–6. I Bibelen var forlovelse en juridisk bindende pakt på linje med ekteskapet. Forskjellen var at når de to var forlovet, kunne de ikke ha seksuelt samliv før den offentlige bekjentgjørelsen. Se Matt 1,18–19. Det var alvorlig å krenke seksuelt en som var forlovet.
Forutsetningen for ekteskap er at det skjer et oppbrudd fra foreldrene, se 1 Mos 2,24, og at de to gir hverandre et løfte om troskap. Dette løftet blir ikke gitt for en periode om gangen. Det er ikke tidsbegrenset, og det er offentlig. Derfor gir det mening at Gud setter et vern rundt de to som gifter seg.
Når Bibelen sier at «de to skal være én kropp» (1 Mos 2,24), handler det om intim tilhørighet. Mann og kvinne slutter ikke å være mann og 502 kvinne og framstår som et nytt kjønn. Meningen er trofast samhold og at samleiet er en fysisk forening av mann og kvinne.
Ekteskapsinngåelsen innebar at de to ble knyttet sammen til en ny enhet og begynte å bo og leve sammen. Dette ble som regel markert med en stor fest for hele familien hvor også andre var invitert – gjerne hele landsbyen. I Joh 2,1–12 hører vi om et bryllup som Jesus var med på.
Ekteskapsinngåelsen ga juridisk beskyttelse særlig til kvinnen, som ble sett på som den svakeste parten. Vi finner ikke mye i Bibelen, og da særlig ikke i Det nye testamente, som forteller hvordan ekteskapsinngåelsen skjedde, hva som ble sagt osv. To elementer var med fra begynnelsen av. Det ene var den offentlige kunngjøringen av ekteskapsinngåelsen. Det andre var at de to begynte å leve sammen som familie. Det innebar forening gjennom seksualiteten.
Bibelen kjenner ikke til noen form for privat ekteskap som betyr at det bare angikk de to, mannen og kvinnen. Ekteskapet angikk både slekten og samfunnet og var beskyttet av Guds bud. Det kan ikke erstattes av en eller annen form for såkalte papirløse ekteskap (samboerskap) eller «kjønnsnøytrale ekteskap».
Ved et raskt overblikk over samlivsformer slik det er beskrevet i Bibelen, får man inntrykk av at det var like vanlig med flergifte (polygami) som engifte (monogami). Eksempler på flergifte er Abraham, Jakob, Esau, Gideon, David, Salomo m.fl. Engifte ble praktisert av Noa, Isak, Josef, Job, Jesaja og flere andre. Avgjørende er det imidlertid at Gud selv, fra skapelsen av, har ordnet det slik at én mann og én kvinne skal være ett. (Se 1 Mos 2,24 og Matt 19,4–6.) Flergifte og skilsmisse ble sett på som en nødordning på grunn av synden.
Ekteskapet har en annen side også: Det skal beskytte barna mot tilfeldigheter og utroskap fra foreldrenes side. Ekteskapet tar vare på barna. De har rett til å vite hvem som er deres biologiske foreldre, rett 503 til en oppvekst i beskyttende omgivelser (det betyr ikke kontrollerende omgivelser), rett til menneskeverdig oppdragelse, kjærlighet og omsorg.
Å leve som ugift
Section titled “Å leve som ugift”Situasjonen: Bibelen sier at den som har funnet en hustru, har funnet lykken og fått en god gave fra Gud (Ordsp 18,22). Gud skapte kvinnen fordi det ikke var godt for mannen å være alene. Adam trengte Eva. Hun var Guds gave, men det betyr ikke at alle mennesker må bli gift. Paulus sier om de ugifte at det er godt for dem om de fortsetter å være ugift slik som han (1 Kor 7,8).
Det er mange grunner til at mennesker velger å leve ugift. Det kan være av hensyn til en spesiell tjeneste eller livssituasjon. Noen lever ugift på grunn av helse, andre på grunn av seksuell orientering. For noen mennesker er det ikke et valg: Hendelser i livet kan på forskjellig måte ha ført til at de ikke kan gifte seg. Dette går ikke Bibelen inn på. Det hender også at noen ikke finner en de kan dele livet med. I tillegg finnes det i dag mange som lever ugift etter at de tidligere har levd i et samboerforhold eller i et ekteskap. Mange av dem har barn. Deres situasjon er derfor vesentlig annerledes enn for den som har valgt å leve ugift hele livet.
Verdier, valg og vei: Å leve som ugift er ikke et bedre eller dårligere liv enn det å gifte seg. Bibelen framholder begge deler som en god måte å leve på. Det som Bibelen ikke gir anledning til ut fra det sjette bud, er å vandre fra den ene til den andre for å tilfredsstille sin seksuallyst. Det å leve ugift er like krevende som det å gifte seg. Begge deler handler om å gi avkall på noe til fordel for noe annet. Den ugifte kan utføre oppgaver som ikke alltid kan utføres av den som er gift. Det betyr ikke at den enes oppgave er mer verdifull enn den andres oppgave.
4. Om skilsmisse og gjengifte
Section titled “4. Om skilsmisse og gjengifte”Står det noe i Bibelen om ekteskap som går i oppløsning?
Opprinnelig var verken skilsmisse eller flergifte etter Guds vilje. Det ser vi av Jesu holdning til skilsmisse (Matt 19,3–9). Når Jesus bruker uttrykket «de harde hjerter», er det for å vise at syndefallet også fikk konsekvenser på dette området. Synden førte til at seksualiteten ble forstyrret, og det kunne slå ut på mange måter (se Rom 1,22–27).
Det er ikke mange grunner for skilsmisse som Bibelen omtaler: Én grunn er seksuell utroskap (Matt 19,9). Seksuell utroskap er svært krenkende for ektefellen, for det rammer kjærligheten og ikke minst menneskeverdet. Tilgivelsens mulighet er allikevel til stede.
Den andre grunnen som nevnes, er om ektefellene ikke deler den kristne troen. Da kan den ikke-troende parten forlange skilsmisse. Bakgrunnen for dette er at motsetningene i familien kan bli for store og konfliktfylte. Skilsmissen finner da sted for fredens skyld. Slik argumenterer Paulus i 1 Kor 7,15.
Selv om dette er de eneste grunnene som nevnes i Bibelen, kan det også oppstå andre situasjoner av alvorlig karakter. Det kan være snakk om rus, vold og psykisk undertrykkelse. Da krenkes ektefellens menneskeverd, og livet kan stå i fare. Det kan også tenkes svik av andre karakterer, som river tilliten ned på måter som gjør videre samliv for krevende, eller umulig. Eneste løsningen kan da være skilsmisse. Skilsmisse var ikke med fra skapelsen av, men kan være en nødløsning på grunn av synden.
Hva med gjengifte?
Her finner vi en langt strengere holdning hos Jesus. Se Mark 10,11–12 og Luk 16,18, hvor Jesus synes å ikke åpne for gjengifte. Den løsningen som holdes fram, er enten å leve som ugift etter en skilsmisse eller å komme til forlik med sin ektefelle. 505 (Se 1 Kor 7,11.) Dersom ektefellen er død, kan den andre gifte seg på nytt. (Se Rom 7,1–2; 1 Kor 7,39.)
Noen mener at Jesus i Mark 10,11–12 og Luk 16,18 antyder at når skilsmissen inntrer på grunn av seksuell utroskap, kan gjengifte være mulig. Praksis når det gjelder skilsmisse har vært ulik i kirkens historie, og slik er det også i dag. En liberal holdning til skilsmisse kan være med på å forsterke den negative utviklingen. Samtidig kan en streng praksis skape en rekke nye problemer.
Finnes det grunner for skilsmisse og gjengifte som Bibelen ikke berører? Det man ikke bør gjøre, er å lage nye sett med regler og bud. Slik samfunnet har utviklet seg, finnes det en lang rekke med varierende livssituasjoner hvor spørsmålet kan bli aktuelt. Noen har vært samboer eller gift før en blir kristen. Det er da umulig å se for seg at en kan finne tilbake til den en har levd sammen med. Andre igjen kan ha flere samboerforhold bak seg, og i praksis har de levd i ekteskap. Hva skal de gjøre? Eksemplene kunne bli enda flere. I alle slike situasjoner må de etiske dilemmaene gjennomtenkes og vurderes før en handler. Så må den enkelte stå ansvarlig for sitt valg både innfor Gud og overfor medmenneskene.
Menneskelivet er svært sammensatt og sårbart. Det er ifølge Paulus bedre å gifte seg enn å brenne av begjær for hverandre. Det er bedre å gifte seg enn å inngå samboerskap.
Spørsmålene om skilsmisse og gjengifte er svært krevende, og enhver må følge sin tro og samvittighet ut fra Bibelens ord.