Misjon i dag - Vanuatu

Gå til 5.6 -

I 2023 flyttet Marte Skutlaberg fra Bergen til øystaten Vanuatu for Ungdom i Oppdrag (UiO / YWAM), for å jobbe i prosjektet Keep Safe sammen med kolleger fra flere land, inkludert lokale medarbeidere. Prosjektet er et eksempel på hvordan kristen tro, menneskesyn og verdier forandre samfunn og enkeltpersoners liv i dag.

Marte er tidligere elev ved Kongshaug Musikkgymnas. Du kan lese mer om dagliglivet og prosjektet i bloggen hennes HER.

Marte Skutlaberg

Tabu i Vanuatu

For mange fremstår Vanuatu som et tropisk paradis. Med sine 83 øyer i det sørlige Stillehavet, turkist hav og frodig natur, er det lett å tenke at livet her er enkelt og bekymringsløst. Men bak det vakre ytre finnes en annen virkelighet, særlig for mange kvinner og barn.

Studier viser at rundt 80 % av kvinner og barn i Vanuatu opplever seksuelle overgrep i løpet av livet. Til tross for denne alvorlige statistikken, er dette et tema det sjelden snakkes om. Kropp og seksualitet er omgitt av stillhet og tabu. Skam, frykt og kulturelle forventninger legger lokk på åpenhet og forhindrer lokalbefolkningen fra å snakke om det.

Når tausheten råder, vokser nye generasjoner opp med en forståelse av at seksuelle overgrep er en vanlig del av livet. Barn vokser opp uten språk for det de opplever, og uten kunnskap om at de overgrepene de blir utsatt for er galt. Slik fortsetter mønsteret, igjen og igjen, fra generasjon til generasjon.

Et svar på behovet

Som nordmenn og som kristne vet vi at seksuelle overgrep ikke bør være en normalisert del av barnas oppvekst. Det bryter både med menneskeverdet og med det kristne menneskesynet. Derfor har vi utviklet undervisningsprogrammet Keep Safe.

Keep Safe er et forebyggende undervisningsprogram mot seksuelle overgrep. Gjennom programmet besøker vi i samarbeid med myndighetene skoler i Vanuatu for å undervise barna om deres Gudgitte verdi og om kroppen deres. Vi bidrar til å bryte stillheten rundt et vanskelig, men viktig tema.

Helt konkret lærer vi barna at de er skapt i Guds bilde, at kroppen deres er verdifull, og at den tilhører dem selv. Barna lærer at de selv bestemmer hvem som kan ta på dem, og at det alltid er greit å si nei. Ingen har rett til å berøre dem på en ubehagelig måte. De lærer også at noen deler av kroppen er privat, og at disse ikke skal vises eller berøres av andre, med mindre det er foreldre, helsepersonell eller andre voksne som hjelper med stell og hygiene. Lærerne får opplæring i å ta opp disse temaene på en trygg og ansvarlig måte, slik at de kan håndtere samtaler med barna på en god måte i etterkant.

Å gi en stemme

Vi ønsker å styrke stemmene til både kvinner og barn. I en kultur hvor mannens stemme ofte veier tyngst, bringer vi inn et annet perspektiv: At alle mennesker er skapt i Guds bilde, med en verdi og en stemme som betyr noe.

Vi gir barn tillatelse til å si “nei” når noe ikke er riktig, og lærer dem at de kan si ifra og søke hjelp hos trygge voksne ved behov.

I undervisningen ønsker vi også å lede barna til Jesus, han som er vårt trygge sted. Vi kan ikke alltid love at barn blir møtt riktig av voksne når de deler det de har opplevd, grunnet skam, frykt og kulturelle normer. Likevel kan vi peke på en som alltid lytter. Jesus. Han som ser, forstår og bryr seg. Han som er vårt håp.

Håpet i evangeliet

I undervisningen får vi gleden av å dele evangeliet med barna rundt omkring på skolene i Vanuatu. Om Gud som skapte verden god, om mennesket skapt for nær relasjon med ham, og om synden som brøt denne relasjonen. Likevel gav Gud ikke opp, men sendte Jesus, som tok på seg vår synd, døde og sto opp, og åpnet veien tilbake til Gud. Han har også gitt oss Den Hellige Ånd, en nær hjelper som styrker, trøster og leder oss i hverdagen, hjelper oss å navigere i vanskeligheter, og leder oss til mennesker som kan støtte og beskytte oss. Midt i en verden preget av synd, urett og overgrep, står vi ikke alene.

Tegn til endring av kultur og samfunn

Endring skjer ofte gradvis, men tegnene er tydelige. Gjennom møtet med nye perspektiver og kunnskap ser vi hvordan holdninger sakte begynner å forandre seg. Lærere og rektorer som tidligere opplevde temaet om seksuelle overgrep som tabu, uttrykker nå en økende forståelse for hvor viktig det er å snakke åpent om det.

En lærer sier: «I vår kultur er temaet om seksuelle overgrep tabu. Ingen snakker om det direkte eller åpent. Det er viktig at vi underviser barna, så de kan kjenne sine rettigheter.»

Samtidig ser vi en tydelig bevegelse mot økt trygghet og eierskap hos lærerne: «Som lærer er jeg takknemlig for dette programmet. Etter dagens undervisning føler jeg meg bedre rustet til å undervise i dette og hjelpe elevene mine.»

Flere peker også på de langsiktige ringvirkningene: «Dette kan være med på å forandre nasjonen, ved å åpne barnas sinn og samtidig utruste lærerne.»

Barn begynner å forstå egne rettigheter, og samtaler som tidligere var utenkelige, er nå mulige.

Når hjertene forandres

Fra Bibel-, kirke- og misjonshistorien vet vi at ytre samfunnsendring begynner med enkeltpersoners indre frigjøring og forvandling. Her følger noen eksempler på hvordan dette også skjer gjennom prosjektet på Vanuatu, når det kristne budskapet slipper til i hjertene.

Å finne sin stemme – en lokal kvinnes historie

Vi ser ikke bare endring i klasserommene, vi ser det også i enkeltmenneskers liv.

En av våre lokale medarbeidere har selv fått erfare dette. Som mange andre kvinner i Vanuatu har hun vokst opp i en kultur der det å si “nei” til menn ofte ikke er en reell mulighet. Selv om hun har vært med å undervise barn om grenser, verdi og rett til å bruke stemmen sin, har det vært en personlig utfordring å leve dette ut i eget liv.

Over tid har undervisningen hun selv har formidlet, begynt å treffe dypere. Sannhetene om at hun er skapt av Gud, at hun har verdi, og at stemmen hennes betyr noe, har gått fra å være ord hun lærer bort, til noe hun selv har begynt å tro på.

Dette har ført til et modig og avgjørende valg: Hun har valgt å bruke stemmen sin og søke hjelp. Hun har satt en grense overfor en mann som over tid har presset henne til å gjøre ting hun ikke ønsket.

Dette valget er imidlertid ikke uten kostnad. I mange lokalsamfunn kan det å bryte med etablerte forventninger føre til både sosialt press og frykt for fysiske konsekvenser. Nettopp derfor er det så viktig at hun ikke står alene. Vi som misjonærer får stå sammen med henne i støtte, i bønn og i konkrete sikkerhetstiltak. Samtidig representerer dette et vendepunkt. Ikke bare for henne, men som et tydelig tegn på at endring er mulig. Når én person begynner å gå en ny vei, kan det skape ringvirkninger langt utover eget liv.

Når klasserommet leder til enkeltmennesker – historien om Tom

En viktig del av misjonsarbeidet handler om å være åpen for det uventede. Selv om mye av arbeidet foregår i klasserommet, leder det ofte videre til enkeltmennesker med konkrete behov.

Under et skolebesøk i en liten landsby fikk teamet vårt høre om en gutt som hadde vært borte fra skolen i flere uker. Han var syk, men ingen visste hvor alvorlig situasjonen var. Dette ble starten på et møte som ingen av oss hadde planlagt.

Da vi oppsøkte gutten, ble det raskt klart at tilstanden hans var kritisk. Han sto i fare for blodforgiftning, en livstruende tilstand hvis den ikke oppdages og behandles i tide. Foreldrene var skeptiske til sykehus og hadde ingen planer om å ta ham dit; de hadde holdt ham hjemme i jordhytten sin. Etter mange samtaler, tålmodig oppmuntring og bønn, gikk de med på å la oss hjelpe. Vi fraktet gutten til sykehuset, hvor han umiddelbart fikk livsviktig behandling.

Noen uker senere besøkte vi Tom igjen. Denne gangen møtte vi en friskere, glad gutt som kom oss i møte med et smil. Vi fortalte ham at det var Gud som fortjente all ære for at han lever i dag. Hvordan Gud ledet oss til ham i det kritiske øyeblikket for å bringe hjelp.

Vitnesbyrdet om Tom er et tydelig eksempel på hvordan Gud ser hvert enkelt menneske og leder oss med sin Hellige Ånd. Landsbybefolkningen trodde ikke at sykehuset kunne hjelpe, og hadde latt ham ligge hjemme, uvitende om den alvorlige risikoen. Gud så Tom, og sendte mennesker som hadde kompetansen til å forstå alvoret og handle i tide.

Når tro møter det umulige – Marias historie

Når teamet vårt besøker forskjellige skoler med Keep Safe, overnatter vi ofte i lokale samfunn og får et nært innblikk i hverdagen på øysamfunnene rundt oss. Vi ser både gleder og utfordringer i folks liv.

En søndag, etter en gudstjeneste i landsbyen, kom Maria mot oss. Hun hadde en alvorlig infeksjon i fingeren og var overbevist om at noen hadde lagt en forbannelse på henne. Hennes situasjon ble et tydelig bilde på de fysiske og åndelige kampene mange i Vanuatu møter, en hverdag preget av sykdom, frykt og mørke krefter.

Vi tok Maria med til huset vårt, renset såret og ba for henne. Teammedlemmet vårt med medisinsk bakgrunn hadde aldri sett en infeksjon så alvorlig og var usikker på om våre enkle tiltak ville gjøre noen forskjell. Likevel begynte en forvandling å skje. Dagen etter kom Maria tilbake, og infeksjonen hadde allerede avtatt betydelig. Hun fortalte hvordan hun hadde følt en tung tyngde i hånden som løftet seg da vi ba. Maria fikk et levende møte med den allmektige Gud, og erfarte hans kraft på en personlig måte.

Historien om Maria viser tydelig hvordan Gud ser enkeltmennesker, hvordan han griper inn både i det åndelige og det fysiske, og hvordan hans kraft kan bringe håp i situasjoner som virker umulige.

Veien videre

For veien videre drømmer vi om en fremtid der barn og kvinner i Vanuatu kan leve uten frykt for overgrep. En fremtid der hvert menneske vet hvem de er i Kristus, og tørr å bruke den kraftfulle stemmen deres. Vi ønsker å se kvinner satt i frihet – og vi begynner allerede å se det skje.