Kristendommen og kulturen
I de første kapitlene i Bibelen hører vi om Gud som skaper av mennesket og naturen. Mennesket fikk da et oppdrag som vi tidligere har kalt for kulturoppdraget. Da ga Gud også mennesket det det trengte for å kunne utføre sitt oppdrag. Nemlig fornuften og en evne til å tenke og handle moralsk. Menneskene skulle dyrke, plante og ta vare på naturen og det fellesskapet som var mellom menneskene. Oppdraget var gitt av Gud og de skulle utføre det i samsvar med Guds gode vilje.
Gjennom hele Bibelen og kirkens historie kan vi lese om hvordan kultur oppdraget ble tatt vare på og hvordan menneskene både lyktes og mislyktes i sin oppgave. Nå skal vi vende oss til dagens situasjon, og vi spør: Hvordan er kulturoppdraget ivaretatt i dag?
Norge – et kristent land?
Section titled “Norge – et kristent land?”Norge har blitt kalt et kristent land i mange hundre år. I dag sier vi gjerne at vi er et land som bygger på kristen arv og tradisjon. I det følgende vil vi prøve å finne ut hva dette innebærer.
I KRL-faget på ungdomsskolen lærte vi at kristendommen har gitt oss høytider og merkedager som advent, jul, fastetid, påske og pinse og festdagene sankthans, olsok, halloween og valentinsdag. Videre har kristendommen de siste tusen år rammet inn livene våre gjennom tradisjonsrike overgangsritualer. Slike overganger i livet er dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. I kirken har en egne ordninger for hvordan disse handlingene skal utføres. Barn får jødisk-kristne navn som Anne, Anna, David, Johannes, Isak, Maria osv. Motivet i flagget vårt er korsformet, og kongen bekjenner ifølge Grunnloven seg fortsatt til den evangelisk-lutherske religion.
Bibelen og kristendommen har påvirket kulturen både globalt, nasjonalt og lokalt. Herman Northrop Frye skriver i The Great Code. The Bibel and Literature at Bibelen er en slags fortolkingsnøkkel som vi trenger for å forstå verdenslitteraturen.
Vi kan utvide påstanden og også innlemme musikk og annen kunst i dette. Altså: Uten en viss innsikt i den kristne kulturen og Bibelen er det vanskelig å forstå kunstens budskap. I det følgene skal vi illustrere dette ved å gi konkrete eksempler.
Spor etter Bibelen i litteratur
Section titled “Spor etter Bibelen i litteratur”Karl Ove Knausgård har de siste årene hatt stor suksess som forfatter med romanserien Min kamp. Her bruker han seg selv som romanfigur, han beskriver sitt liv og utleverer seg selv, sine venner og sin familie på godt og vondt. Han hadde en aktiv rolle i den nye bibeloversettelsen. Arbeidet med denne kan ha inspirert ham til å skrive boka En tid for alt, som er et uttrykk hentet fra Forkynnerens bok i Det gamle testamente i kap. 3,1–8. «Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.»
Forkynneren er som oss alle misunnelig på dem som får alt opp i hendene, mens han selv må streve for det han har. Han ser at livet er urettferdig og vanskelig. Likevel kommer han til den erkjennelse at selv om Gud lar menneskene streve, så lar han det også glede seg over det vakre og gode som han har skapt. Det er «en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse» (Fork 3,4). En tid for alt er en underlig bok som består av en rammefortelling og flere enkeltfortellinger som kan leses som langnoveller, dvs. at de gir mening utenfor verket de står i. Men det som er interessant, er at de ikke gir mening hvis man ikke kjenner til bibelfortellingene.
Vi skal nå se nærmere på fortellingen om Kain og Abel. Den står i 1 Mos 4,1–16. Der står det kort og godt at Kain drepte sin bror Abel fordi han var misunnelig på ham. Misunnelsen skyldes at Gud så med velvilje på Abels offer, mens han av ukjente grunner overså Kains offer. Historien om Kain og Abel er underlig. Den gir ingen svar på hvorfor Gud foretrakk Abels offer og forkastet Kains. Dette spekulerer Knausgård over i sin fortelling om Kain og Abel. Her ser han på det som skjedde, gjennom Kains øyne. Det er Kain som er fortelleren, altså er det han som har synsvinkelen. Miljøet er lagt til en mer moderne tid. De har gevær og skap til å legge skjortene i. Naturen kan minne om østnorsk natur. Skiftet av situasjon og det faktum at Kain forteller historien, bidrar til å gi helt nye perspektiver til fortellingen om livet etter syndefallet. I romanen får vi også en slags forklaring på hvorfor Kain drepte Abel. Dette er en fortelling som er vel verdt å lese
Spor etter Bibelen i musikk
Section titled “Spor etter Bibelen i musikk”«Det er en tid for alt» er en gjennomgangsfrase i vår kultur. I 2014 kom den svenske popgruppa Kent ut med en plate der en av sangene heter «Alt har sin tid» (fra albumet Tigerdrottningen). Dette, og andre eksempler, viser at det å kjenne til kristendommen er nødvendig for å skjønne den kulturelle sammenhengen vi alle er en del av. I alle fall vil det å kjenne til den kristne kulturarven gjøre det lettere å oppdage at kulturen har mange spor etter kristendommen i seg. Vissheten om at det er slik, kan berike kulturopplevelsene våre.
På ungdomsskolen lærte vi også om mangfoldet i den jødisk-kristne sangtradisjonen og så at den har røtter tre tusen år tilbake i tid. Sang og musikk har alltid vært et viktig uttrykk for troen. Nå har Norsk salmebok (2013) kommet i revidert og modernisert utgave hvor også moderne sanger fra ulike språktradisjoner er tatt med.
I dag snakker man ikke om typisk kristen musikk. Kristne artister bruker alle typer musikksjangre som pop, hip hop, rap, rock, osv. Nyere kristen lovsangsmusikk tar også i bruk alle typer musikksjangre. Det er blitt akseptert i de fleste kristne menigheter at unges musikkuttrykk også skal inkluderes i menighetens møter. I moderne rockemusikk finner vi flere låtskrivere og artister som er inspirert av kristne tanker, og som kanskje ikke folk alltid tenker er religiøse, siden de åpenbart også har appell hos mennesker som ikke anser seg som kristne. Det finnes en lang liste av slike artister. Et knippe av dem er U2 (One, 40, Still haven’t found), Bob Dylan (God gave names to all the animals), Nick Cave (Into your arms), Leonard Cohen (Hallelujah), Joan Osborne (One of us) og Ane Brun (Daring to love).
Spor etter Bibelen i film
Section titled “Spor etter Bibelen i film”Mange filmer tematiserer kampen mellom det gode og det onde. Noen har åpenbare referanser til Bibelen, som Narnia-filmene, mens andre igjen har mer skjulte spor etter kristendommen og andre religioner og kulturuttrykk, som The Matrix. Der kan helten sammenlignes med Jesus. Kallenavnet hans er Neo, et anagram for One, den utvalgte, frelseren, som skal redde alle som lever i trelldom.
I Norge har filmskaperen Erik Poppe laget flere filmer, blant annet Hawaii Oslo (2004) og deUSYNLIGE (2008) som er fulle av mer eller mindre åpenbar kristen symbolikk. DeUSYNLIGE handler om en ung mann som har sonet en dom for å ha drept et barn. Mannen, (Jan) Thomas, får jobb som pianist i en kirke og blir romantisk involvert med den kvinnelige presten der. Hun er alenemor til en liten gutt. Ettersom tiden går blir vi gjennom tilbakeblikk bedre kjent med Thomas. Et stykke ut i filmen blir vi også presentert for moren til det drepte barnet. Vi er vitne til hennes kamp for å finne sannheten om hva som skjedde med sønnen hennes, Isak. Filmen tematiserer begrep som skyld, soning, skam, forsoning, tilståelse, tilgivelse og en ny start i livet.
Kristne symboler, språk og høytider
Section titled “Kristne symboler, språk og høytider”Til nå har vi skrevet om at litteratur, musikk og film kan ha mer eller mindre skjulte kristne symboler i seg. Hva er egentlig et symbol? Store norske leksikon definerer symbol slik: «Gjenstand eller ytre tegn som det knytter seg en overført betydning til, anskuelig uttrykk for ulike typer idéinnhold i kunst, religion eller politikk.» Hva er typisk kristne symboler? Hvor og hvorfor blir de brukt?
Kristne symboler brukes av mange i ulike sammenhenger, i alt fra bildekunst og arkitektur til merker på klær og tatoveringer på hud. Tiden vi lever i, legger stor vekt på estetikk, det visuelle og vakre, og i denne forbindelse får symbolene større kraft. Dette er de viktigste kristne symbolene:
- Korset er det viktigste kristne symbolet. Kors som bærer Jesu kropp, kalles krusifiks.
- Kristusmonogrammet er satt sammen av de to første greske bokstavene i Kristus, X (ch-lyd) og P (r-lyd). Kristus er det greske ordet for Messias, frelseren.
- Trekanten symboliserer den treenige Gud, Faderen, sønnen og Den hellige ånd.
- Duen symboliserer Den hellige ånd.
- Fisken er på gresk ichthys. Dette symbolet knyttes til Jesus ut fra forbokstavene i «Jesus Kristus Guds Sønn Frelser», som på gresk er «Iesous Christos Theou Hyos Soter».
- Kirkeårets farger og andre farger har også symbolsk betydning. Rødt står for kjærlighet, martyrium. Hvitt kan stå for hellighet, renhet, det opphøyde. Blått symboliserer det kongelige, noe som har sammenheng med at blått var en svært kostbar farge å framstille. Finn ut hva andre farger symboliserer ved å bruke andre kilder.
Høytider
Section titled “Høytider”Innledningsvis stilte vi spørsmålet om vi lever i et kristent land. Hva vil det si at et land er kristent? Vi vet at mange i Norge ikke ser på seg selv som bekjennende kristne, selv om 75 prosent er medlemmer i Den norske kirke. Likevel er kalenderen og skole- og arbeidsåret lagt opp etter kristne høytider. De fleste fridager, bortsett fra 1. og 17. mai, er knyttet til kristendommen. Vi feirer jul, påske, Kristi himmelfartsdag og pinse. Da har alle fri fra skolen, og mange har fri fra jobb, uansett om man er kristen eller ikke. Fordi vi holder oss til disse tradisjonene, vil mange si at vi er et kristent land. Men er det nok å holde på en tradisjon? Må man ikke også tro på det tradisjonen formidler? Alle feirer ikke jul fordi Jesu ble født. Vi hører stadig oftere at de kristne kuppet jula, og at det var en gammel midtvinterfest her i nord og at romerne også hadde sin egen høytid på denne tiden. De kristne la derfor feiringen til dette tidspunktet fordi det allerede var en tid for fest. Men det er ikke dokumentert at det var disse festene som var utgangspunktet for at feiringen av Jesu fødsel ble lagt til 25. desember. Hovedpoenget er allikevel at i de siste tusen årene har man feiret jul for å markere Jesu fødsel, ikke først og fremst for å feire at sola snur.
Påskehøytiden er kanskje den høytiden som har mistet mest av sitt kristne innhold. Det man får inntrykk av er at nordmenn flest ser ut til å forbinde påske med Kvikk Lunsj, appelsin, ski, fjellet, sol og påskelam. Høytiden tømmes for innhold når mange ikke engang vet hvorfor de spiser lam første påskedag, eller hvorfor de spiser egg, maler dem og fyller dem med godterier.
Fastetid
Section titled “Fastetid”Det å faste er en kristen skikk som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. I kristen tradisjon har det vært vanlig å faste fra askeonsdag til første påskedag, men ikke på søndagene. De fleste i dag har nok blitt kjent med fastelavnsris, fastelavnsboller og karneval. Dette er tradisjoner som er knyttet sammen med fastetiden.
Fasten varer i førti døgn, lik tiden Jesus tilbrakte i ørkenen mens han kjempet mot djevelens fristelser (Matt 4,1–11). Kirkens prekentekster handler i denne perioden mye om de kristnes kamp mot det onde, personifisert i djevelen. Målet med fasten er for noen å bli mer bevisst på hva de har, og hva de bruker, men ikke minst er det viktig for mange å anstrenge seg litt ekstra for å komme nærmere Gud.
Den opprinnelige kirkelige betydningen av fastetiden er nesten borte fra folks bevissthet i dag. Når det i dag arrangeres karneval, er det svært få som ser på dette som en innledning til fastetiden i kirken. Men samtidig har det å faste fått en viss ny oppmerksomhet. Vi kan spørre: hvorfor? Det er nok ikke fordi kirken har fått større innflytelse i samfunnet, men det er heller fordi det et kommet et større fokus på det åndelige, og man ser at muslimer vektlegger fastemåneden ramadan. Likeledes har det vokst fram en økt bevissthet om kropp, tilstedeværelse (meditasjon og mindfulness) og miljø- og solidaritetsutfordringer.
Under skal vi se på hva Jesus og Jesaja sier om fasten. I Bergprekenen sier Jesus følgende om fasten (Matt 6,16–18):
Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Verditenkning
Section titled “Verditenkning”Hva er kristne verdier? Skiller kristne verdier seg fra verdier i andre livssyn? Barmhjertighet, gavmildhet, anger, tilgivelse, selvoppofrelse, måtehold, driftighet osv. er verdier vi kan forbinde med kristendommen. Jesus lærer oss å være barmhjertige gjennom historien om den barmhjertige samaritan. Han viser i fortellingen om den bortkomne sønnen at det er lov å angre og be om tilgivelse og slik få oppreising og bli tatt inn i fellesskapet igjen. Driftighet er kanskje ikke en verdi som kristne vanligvis løfter fram som viktig, men i Bibelen er det mange eksempler på at driftige entreprenører blir belønnet, som i «Lignelsen om forvalteren som handlet klokt», Luk 16,1–3.
Det er ikke vanskelig å holde disse verdiene fram som kristne, men betyr dette at det bare er de kristne som holder fram disse verdiene? Nei, vi vil si at mange av disse verdiene også finnes i de andre verdensreligionene og i humanistiske livssyn. Men de er gjerne begrunnet annerledes.
Spor av det som er rett og godt finnes i alle kulturer og til alle tider. I antikken finnes det mange eksempler på det vi kaller humanistisk tenkning. Det samme kan vi se i østlig filosofi og tenkning. I den humanistiske tradisjon er det mange fellestrekk med kristendommen. Begge har vært opptatt av menneskeverdet og menneskets ansvar og mulighet for å realisere seg selv. Forskjellen blir størst når humanismen setter mennesket i sentrum på en måte som utelukker Gud. Men dersom kristendommen mister mennesket og samfunnet av syne, så faller også kirken i grøften. Det var dette den danske presten Grundtvig advarte mot da han sa «menneske først, kristen så».
Når vi snakker om verdier, er det alltid tale om det som er positivt, og som kan være et ideal for hvordan vi skal leve og forholde oss til hverandre. Men erfaringen både fra kirkens historie og fra andre religioners historie viser at menneskene ikke alltid lever opp til disse idealene.
Dagens brytninger omkring de kristnetradisjonene og verdiene
Section titled “Dagens brytninger omkring de kristnetradisjonene og verdiene”Hvordan er det med kristendommens plass i det norske samfunnet? I det følgende skal vi gi eksempler på brytninger mellom det norske samfunnet og de kristne tradisjonene og verdiene.
Kristendomsfaget og religionsfaget i skolen kan stå som en illustrasjon på hvordan kristendommens stilling har utviklet seg i Norge. I 1736 fikk Norge en lov om kirkelig konfirmasjonsundervisning for alle. Tre år senere (1739) kom den første loven om skolegang for alle på landet. Som en av sine hovedoppgaver skulle skolen gi kristendomsundervisning og bidra til at alle døpte fikk en kristen oppdragelse. Helt fram til 1969 var kristendom obligatorisk som skolefag for alle. Kun elever som ikke tilhørte Den norske kirke, fikk fritak. Men fra 1969 skjedde det gradvis en endring. Skolen så nå på kristendomsfaget som et fag som skulle tjene foreldrene og ikke først og fremst kirken. De store endringene kom ikke med en gang. De kom på 1990-tallet. Til slutt har det resultert i at kristendomsfaget i den offentlige skolen er blitt et kunnskapsfag som skulle formidle kunnskap og ikke oppdra elevene innenfor kristen tro. Slik har skolen gått fra å være en «kirkeskole» til å bli en «religionsnøytral skole».
I faget i skolen i dag underviser man ikke bare om kristendom, men også om andre religioner og livssyn på lik linje med kristendommen. Skolefaget har vært utsatt for mye diskusjon, og debatten har dreid seg om kristendommens plass og rolle i faget. Noen mener at kristendommen bør få en større plass i faget på grunn av kristendommens viktige historie i Norge og fordi et flertall av de norske borgerne er tilsluttet en kirke i dag. Andre mener at mangfoldet i Norge tilsier at man bør likestille religionene og livssynene i skolefaget.
Grunner til de religiøse endringene
Section titled “Grunner til de religiøse endringene”De endringene vi har sett i Norge med tanke på kirke og kristendom, kan forklares på mange måter. En av grunnene til endringene henger sammen med det som gjerne kalles sekulariseringen.
Kristendommen har på ulike måter fått mindre betydning for sam- funn og enkeltmennesker. Dette kan man i Norge se ved at kirken har fått en mindre stilling i blant annet statens lovgivning. I 2012 vedtok Stortinget å endre paragraf 2. i Grunnloven. Nå står det ikke lenger at den evangelisk-lutherske religion er statens offentlige religion. I den nye § 2, som er Grunnlovens verdiparagraf, heter det nå:
«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»
Dette er en konsekvens av at samfunnet er blitt mer mangfoldig, og at det skal inkluderer mennesker med ulik tro og livssyn. Religion skilles altså i større grad fra staten. Men samtidig holder staten fast på at et verdigrunnlag forankret i den kristne og humanistiske arv.
Andre eksempler: Undersøkelser viser en jevnt synkende oppslutning om gudstjenester og kirkelige handlinger. Eksempler på dette er: For førti år siden deltok nesten 1 av 5 månedlig på religiøse arrangementer, mens i dag er det ca. 1 av 10. Medlemsandelen i Den norske kirke har gått fra 94 prosent i 1970, 86 prosent i 2001 og til 75 prosent i 2013. Færre oppgir at de gir sine barn en religiøs oppdragelse. Andelen utenfor noe trossamfunn og andelen erklærte ateister går opp. Per i dag er tallet mellom 10 og 20 prosent.
Men sekulariseringen er ikke den eneste trenden som endrer på religionens plass i samfunnet. Det er også motsatte trender. Fra 1970-tallet har vi fått en betydelig innvandring fra den tredje verden. De tar med seg sin religion og sin religiøse praksis. Den største gruppen er muslimer, som utgjør ca. 120 000 medlemmer. I senere tid er det kommet mange fra Øst-Europa. Mange av dem er katolikker, særlig de som kommer fra Polen. Disse nye befolkningsgruppene i det norske samfunnet er med på å synliggjøre religionen og kristendommens betydning i dag.
Samtidig har vi helt tilbake til 1970-tallet opplevd en stor interesse for det vi kan kalle nyreligiøsiteten. Folk er opptatt av at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi bare kan se med vårt eget øye. Denne interessen for det åndelige kan smelte sammen med kristne tradisjoner og andre religiøse tradisjoner. Særlig har det vært påvirkning fra Østens religioner slik som hinduismen og buddhismen.
Vi opplever at denne alternative religiøsiteten blir kombinert med helse- og terapiformer. I denne kombinasjonen oppstår det en blanding av blant annet yoga og meditasjon, healing, åsatro, reinkarnasjon og så videre. I denne sammenhengen er det flere som regner seg som åndelige, men ikke religiøse. Det kan muligens bety at flere oppfatter seg som søkende etter en dypere mening, men av ulike grunner ikke ser kirkereligionen som et aktuelt alternativ. Religionsundersøkelser i Norge viser at mens færre enn før oppgir at de ber, er det flere enn før som oppgir at de har tent lys på graver i løpet av de siste tolv månedene.
Det store tilbudet av ulike måter «å være åndelig» på henger sammen med et typisk kulturtrekk som vi gjerne kaller for individualismen. Friheten til å velge blir så framtredende at det er mange som ikke stusser over at den religiøse lengselen får et mangfold av uttrykksformer. Sammen med individualismen vokser det også fram en form for privatisering. Underforstått – mine valg angår bare meg selv. Min religion angår bare meg.
Ser vi tilbake på vår historie, har kristendommen på mange måter vært en samlende faktor i samfunnet vårt. I dag er det ikke slik, og det er viktig å stille seg spørsmålet hva et større mangfold vil bety for Norge i framtiden. Mister vi for mye av fellesskapet? Hva er de viktigste verdiene vi bør ta med videre inn i framtiden? Hvordan kan den kristne tro fremdeles være relevant og viktig for både enkeltmennesker og samfunn i årene framover?