Forvaltning og rettferdighet

Gå til 4.5 -

Lenge har man i vår del av verden trodd at naturens ressurser har vært uuttømmelige. Vi vet at slik er det ikke. Jorden ser ut til å ha nådd en grense for hva den kan tåle av alt avfallet som vi produserer. Daglig hører vi om rapporter som sier at vi må stoppe opp og tenke oss om. Klimaet vårt, som vi deler med mange andre, synes å ikke tåle vår måte å leve på. Dette utfordrer oss der vi bor lokalt, og det utfordrer oss som en del av den verden som Gud har skapt.

Mange vil peke på måtehold. Det handler om vilje til å styre sine drifter og ønsker. Måtehold er en viktig verdi (Gal 5,22–23) som må støttes av omgivelsene. Andre vil peke på viktigheten av samhold. Mennesket må stå sammen om kampen mot ødeleggelsene av natur, klima og menneskelige livsvilkår, og valgene vi gjør må være preget av nestekjærlighet.

Det motsatte av nestekjærlighet er ego-kjærlighet eller egoisme. Et menneske som hele tiden kretser om seg selv, som alltid setter seg selv først, som alltid betrakter seg selv som bedre enn andre, lever et selv-opptatt liv. Dette både merkes av, og får konsekvenser for folk rundt oss.

Men det betyr ikke at alle mennesker er selvopptatte og egoistiske i alt de gjør. Nettopp fordi alle mennesker har evnene til å lære av det de erfarer, så forstår de fleste at et egoistisk liv ikke tjener fellesskapet.

Mennesket er ikke skapt til å tjene seg selv, men til å leve rett overfor Gud, til medmenneskene og til naturen. Vi skal tjene hverandre slik som Gud tjener oss. Men hvordan balansere dette mot å bruke og forvalte naturressursene, etablere arbeidsplasser, skape verdier, og bygge gode samfunn med velferd for alle?

1. Eiendom og materialisme

Situasjonen: Forbruk og materielle ting er nødvendige for å greie seg i livet. Vi trenger penger for å kunne kjøpe det vi trenger, og rikdom og velstand er en drøm for mange. Alle ønsker å finne sin plass i fellesskapet. Mange av problemene som er kommet, skyldes at mange gjør krav på for mye plass på jorden og skyver andre til side.

I de aller fleste moderne samfunn i dag er det vanlig å eie noe. Men det kan være store forskjeller på hvor mye en eier, og hva en eier. Eiendom, rikdom og fattigdom kan skape betydelige utfordringer i et samfunn. Det er derfor mange moralske spørsmål som angår eiendomsretten og forholdet mellom mennesker med ulik rikdom og eiendom.

Ordet «mammon» betyr velstand, rikdom eller grådighet. I Det nye testamente blir dette personifisert som en guddom eller kraft som får, eller tar kontroll over mennesker. Les Matt 6,19–21 og Luk 16,13. Mammon blir brukt som et bilde på alt som bestemmer over eller får kontroll over mennesket. Se Kol 3,5 og 1 Kor 6,12–13.

Jesus advarer mot mammon av to grunner:

• Jesus ser mammon som en forkledning for den farligste av alle avguder, han som er alle avguders far: djevelen. Mammon kan bli en stor åndsmakt som inntar plassen som den ene sanne Gud skal ha. Da blir rikdommen en avgud.
• På grunn av vår syndige natur som har et begjær etter stadig mer innflytelse og makt. Vår vilje kan bli viktigere enn Guds gode vilje. «For det kjøttet vil, står imot Ånden …», sier apostelen Paulus (Gal 5,17). Dette poenget er så viktig at to av budene har begjær som eget tema (niende og tiende bud).

Verdier og valg: Et av de ti budene handler om vårt forhold til materielle goder. «Du skal ikke stjele» sier at alle mennesker har noe som kan kalles sin eiendom eller sine eiendeler. Dette står ikke i motsetning til at Bibelen sier at Gud er Herre over alle ting og at alt tilhører ham. Gud som eier alt, har kalt mennesket til å legge jorden under seg og å råde over alt. Se 1 Mos 1,28; 15,7 og vers 18–20; Sal 8,7.

Tre av budene går på dette forholdet. (Se også det 9. og 10. bud.) Eiendomsretten gjelder for alle mennesker uansett kjønn, hudfarge eller posisjon i samfunnet. All eiendom og alle eiendeler er gaver fra Gud – et uttrykk for hans godhet mot mennesker.

Ordet stjele betyr å urettmessig tilegne seg det som tilhører en annen. Det går på alle former for tyveri, både direkte og indirekte tyveri.

Forbudet mot å stjele har ikke bare et negativt sikte, dvs. hva man ikke skal gjøre mot sin neste. Det positive siktet er at medmennesket skal hjelpes slik at han eller hun ikke blir utsatt for bedrag eller utnyttelse. I Det gamle testamente hadde man for eksempel en ordning med sletting av gjeld hvert sjuende år. Se 5 Mos 15. Dersom dette skjedde, ville det ikke være fattigdom og nød i landet (vers 4 og 5). Profetene så svært alvorlig på all form for utnyttelse av de svake og fattige. Se 1 Kong 21,1–16 og Am 8,4–8.

Jesus sier at det å skaffe seg rikdom ikke er feil så lenge det skjer på rett måte, se Matt 25,14–17. Det er misbruket som det blir slått ned på. Se f.eks. lignelsen om dommen i Matt 25,31ff og lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren i Matt 18,21ff.

Vi finner ikke noe i Bibelen som sier at den kristne ikke kan ha eiendom. Men alt vi eier, skal forvaltes på rett måte til glede og nytte for fellesskapet og for nesten.

2. Forvaltning og rettferdighet

Situasjonen: I alle samfunn er spørsmålet om rett og rettferdighet viktig fordi det sier noe om hvordan menneskene blir behandlet i et samfunn. En stat som behandler sine borgere rettferdig, skaper gode relasjoner mellom innbyggerne og styresmaktene. Det skapes tillit. Urett og urettferdighet i et samfunn skaper konflikter og motsetninger.

Verdier, valg og vei: Bibelen sier oss mye om rettferdighet. Først at rettferdighet er en grunnleggende egenskap hos Gud selv. Han behandler alle likt både når han skaper (lar jorden bære frukt osv.), når han frelser (ingen særordninger for noen mennesker) og når han dømmer. Slik skal også vi mennesker være mot hverandre. Se Matt 5,48. Det betyr at vi skal handle i overensstemmelse med Guds vilje og anvisninger.

Dette skal komme tydeligst fram gjennom måten vi forvalter det vi eier. Fordelingen av ressursene på jorden er ment å skje så rettferdig som mulig. Menneskerettighetserklæringen fra 1948 presiserer også det. Gir staten forbud mot å skaffe seg eiendom eller eiendeler, eller fratas folk slik rett av en eller annen grunn, så er det et brudd på en grunnleggende menneskerett.

I et moderne samfunn har dette også betydning for arbeidsgivere. De skal ikke utnytte menneskers behov for å ha noe å leve av og dermed gjøre seg til herre over deres liv. Arbeidet er livsgrunnlaget og gir sosial trygghet. Men arbeidstakeren har også et ansvar. Han forvalter andres eiendom og ressurser, og siktemålet er at arbeidet skal bidra til samfunnsmessig utvikling til beste for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Begge står ansvarlige for hverandre og for Gud.

Det er ikke lett å avgjøre hva som er en rettferdig lønn, størrelse på hus og eiendom osv. Slike spørsmål avgjøres gjennom lover, regler og arbeidsavtaler. Det er viktig å respektere de lovene og reglene som finnes, og gjennom alt søke å fremme et godt og rettferdig samfunn.

Det er statens ansvar å sørge for at innbyggerne blir behandlet rettferdig. Men det fratar ikke den enkelte å sørge for at andre mennesker kan få bedre livsvilkår. Kjærlighetsbudet og budet mot tyveri (det syvende bud) henvender seg til enkeltmennesker og minner enhver om at når andre mennesker er i sosial nød og fattigdom, er det vårt ansvar å hjelpe.

Det vil alltid være et diskusjonstema hvem som er fattige, er i nød og blir urettferdig behandlet. Vi får ikke direkte svar på det i Bibelen. Med den forutsetter at vi skal skjønne hvem som er fattige, og at vi tar ansvar. Se Jak 2,15–16.

3. Om vår levestandard

Situasjonen: I dag lever vi i Norge med den høyeste velstanden i verden. Det er mange grunner til at vi er blitt så rike og har det så godt. Men det gir oss også noen moralske utfordringer i en verden med mange fattige mennesker.

En utfordring er at vårt land har både høye levekostnader og et høyt forbruk sammenlignet med de fleste landene i verden. Dette fører også til at lønningene er høye. Høyere forbruk fører til ønske og krav om mer lønn.

Det er ikke alle mennesker i verden som har oppnådd den høye levestandarden som mange i vårt land har. Fattige mennesker har det alltid vært, og de vil fortsatt finnes (Matt 26,11). Fattigdom ble sett på som et resultat av mangel på mat og andre ressurser. Det kan vi ikke si om situasjonen i dag, for de rike landene i verden har ressurser nok til at alle mennesker kan ha et godt liv. Problemet er at disse ressursene ikke er fordelt godt nok. Det er ofte et spørsmål om vilje. Vil vi som er rike redusere vårt forbruk og vår velstand slik at flere mennesker kan få et bedre liv?

Verdier, valg og vei: Bibelen legger ikke skjul på mulighetene vi har for fråtseri, og den oppfordrer oss til en enklere livsstil. Les 1 Tim 6,6–10 og Luk 12,15–20. Vi vet at vi har muligheter til større forbruk enn det som er nødvendig. Et stort forbruk angår våre medmennesker. Vårt bevisste og ubevisste krav til høy levestandard og høyt forbruk har som konsekvens at mye av jordens ressurser nødvendigvis må komme i våre hender og dermed ut av andre menneskers hender. Vårt forbruk påvirker negativt andre menneskers levesett. Konsekvensene av vårt høye forbruk er at noen får mindre. Selv om forskjellige slags handelsavtaler og globale økonomiske forhold har mye av skylden, så er det ikke å legge skjul på at verdens fattigdom har sammenheng med vårt forbruk.

4. I yrkeslivet

Situasjonen: I et moderne og velorganisert samfunn er yrkeslivet viktig. De aller fleste lever av å tjene penger i et yrke. Yrkeslivet angår derfor både samfunnet, arbeidsgiver og arbeidstaker. Det har med rettigheter og med plikter å gjøre.

I et bibelsk perspektiv er arbeidet vi gjør for oss selv, andre og samfunnet også en del av omsorg og kjærlighet som Gud har for menneskene og skaperverket. Vi er skapt til å arbeide, ta vare på jorda, og forvalte ressursene som er gitt oss til beste for oss selv og etterkommerne våre.

Samtidig lever vi i et samfunn preget av økonomisk konkurranse, forbruk, og fristelsen til kortsiktig gevinst. Kulturen oppfordrer, og belønner også til å tenke karriere først og fremst for egen del, og ikke nødvendigvis til å ta de valgene som tjener bedriften eller samfunnet best.

Verdier, valg og vei: Det er lett å tenke slik at yrkeslivet handler først og fremst om hva du får utbetalt i lønn. Men det handler like mye om hvordan du bruker din arbeidstid eller skoletid. Det er mange rettigheter som er vunnet gjennom lønnskamp og forhandlinger. Det er ikke noe forsøk på å stjele fra andre. Annerledes er det dersom en stjeler lønn ved å bruke arbeidstiden til noe annet enn det som man får betalt for, for eksempel når man bruker arbeidstiden til å delta i pengespill eller underholdningsspill. Det samme må sies dersom man bruker mye tid på privat e-post og i elektroniske praterom via datamaskiner i arbeidstiden.

En arbeidsgiver skal på sin side ikke bruke sin posisjon til å framelske holdninger og levesett som strider imot det idealet for rettferdighet og forvaltning som vi har skissert. Det er ikke først og fremst organisasjoner som stilles til ansvar for utvikling av en kultur for grådighet eller for arbeidsunnlatelse. Det er enkeltmennesker som står ansvarlige for sine handlinger – bevisste eller ubevisste.

Svart arbeid er all tjeneste som holdes unna lovbestemte skatte- og avgiftsregler. Det kommer mindre penger inn i samfunnets felleskasse på grunn av svart arbeid. Det blir mindre til fordeling til forskjellige tiltak som skal hjelpe innbyggere til et bedre liv. Man stjeler i realiteten fra andre.