Etiske utfordringer - menneskeverd

Gå til 4.5 -

Vi skal her se på noen aktuelle spørsmål knyttet til menneskeverd, hvor vår etiske tenkning, refleksjon og praksis blir utfordret. Vi vil bruke Den etiske trekant i arbeidet med disse områdene. I alle spørsmålene er det viktig å kjenne sitt verdigrunnlag. Ut fra verdigrunnlaget kan flere valgmuligheter oppstå, og blant disse følger vi en vei. Når veien er valgt, er det viktig å se tilbake på verdigrunnlaget og spørre: Er det samsvar mellom verdigrunnlaget og veien som er valgt? Det kan noen ganger bli nødvendig å justere den kursen som er valgt for å være i takt med verdigrunnlaget. Det kan også være nødvendig å se på om verdigrunnlaget må justeres.

Mennesket og skaperverket

Mennesket er en del av skaperverket. Bibelen lærer oss at naturen er skapt av Gud. Den samme Gud som skapte himmel og jord, har også skapt mennesket og satt det til å være herre over alt annet som er skapt. Mennesket har fått i oppdrag å forvalte det som Gud har skapt. «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» (1 Mos 1,27)

Situasjonen – den etiske utfordringen

Menneskets herredømme over naturen har gitt og gir oss mange utfordringer. En av dem dreier seg om hvordan vi forholder oss til folkegrupper som lever på andre måter enn det som vi gjør i Norge og den vestlige verden i dag. I verden finnes det i dag en gruppe mennesker som kalles urfolk. Ifølge statistikker finnes det rundt 350 millioner mennesker som hører til i denne gruppen. Dette er folkegrupper med svært lang historie der de holder til, og de har opplevd stort press fra flertallsbefolkningen i landet. Hos oss er samene et slikt folk. Lenge levde de under press fra det norske storsamfunnet, som ikke var oppmerksomt på de verdiene som samene var opptatt av. Fra gammelt av var samene opptatt av å være varsomme i sitt forhold til naturen. Naturen var levende og viktig. Derfor ble den behandlet på annen måte enn det som storsamfunnet viste fram. En annen verdi var samhold og fellesskap. Mange eldre fra urfolkene opplever at det moderne samfunnet ikke har så nært forhold til skaperverket. Teknologien gir nye muligheter, men den skaper også avstand til naturen og gjør menneskene mindre avhengige av naturen.

Kirken har drevet misjon og evangelisering i lang tid. Dette har ført til store endringer, både positivt og negativt, for mange folkegrupper. Etter misjonærene kom storsamfunnets behov for ressurser. Det førte til at noen folkegrupper ble drevet bort fra sine bosteder. Dette skjer i moderne tid også. Vår levestil krever mye plass og mange ressurser, og kommer med en høy pris for mange av de som ikke har de samme mulighetene og ressursene.

Verdier, valg, vei, og kristent menneskesyn

Vi må finne ut hvilke verdier vi må bygge på som sikrer både oss, de andre og våre etterkommere et godt liv på jorden. Hvilke gode handlinger skal vi dyrke fram som sikrer så mange som mulig et godt liv?

Menneskerettighetserklæringen slår fast at alle mennesker er født frie med menneskeverd. Det er ikke lett å finne en klar definisjon på hva menneskeverd er. Det er vanlig å si at menneskeverd er den verdi den enkelte har uavhengig av religion, kjønn, kulturell og sosial bakgrunn. Menneskets verdi er forankret i fødselen.

Det kristne menneskesynet har sin forankring i skapelsen av mennesket. Bibeltekster viser at mennesket blir til i befruktningsøyeblikket, da mennesket blir formet i mors liv. Menneskeverdet har sin forankring før mennesket er født. Mennesket er skapt og formet i Guds bilde. Gud er Herre over livet. Han holder livet oppe, og han tar det tilbake. Se 1 Mos 1,26; Kol 3,10; 1 Kor 11,7. Gud er livets opphav og kilde.

Å være skapt i Guds bilde innebærer å være skapt som et helt menneske med sanser, følelsesliv og utrustning. Menneskelivet oppstår i det øyeblikk sædcelle og eggcelle smelter sammen. Dette kalles befruktningsøyeblikket. Da skaper Gud et nytt menneske i mors liv; det er en Guds skapergjerning. Se blant annet Salme 139,13–16; Job 10,11–12; Jer 1,5 og Matt 1,20. Fra det øyeblikket mennesket skapes, gjelder retten til liv. Det nye menneskelivet skal vernes og hjelpes til et framtidsrettet liv. Det nye livet har samme verdi som et annet menneske. «Du skal ikke slå i hjel» er et vern for det sårbare livet. Budet verner om menneskets fysiske (kroppslige) liv og psykiske (åndelige) liv. Når Jesus radikaliserer budet i Bergprekenen, viser han oss dette.

Ingen kan si at noen mennesker har større verdi enn andre. Dette høres selvsagt ut, men historien og nåtiden viser at menneskeverdet utfordres. Menneskeverdet er blitt og blir krenket. Et eksempel på dette er vår tids menneskehandel slik som trafficking, organisert tvangsarbeid og barnearbeid.

Hvorfor opplever vi at menneskeverdet stadig trues? Bibelen viser til syndefallet og til menneskets falne natur. Se 1 Mos 4; Gal 5,19ff. Det er derfor alltid nødvendig å kjempe for å bevare respekten for menneskeverdet og for livet.

Utviklingen innenfor den medisinske forskningen har ført med seg en rekke nye store etiske problemstillinger. Vi skal se på noen områder som er aktuelle.

1. Abort – når begynner livet?

Situasjonen: Abort er avbrytelse av svangerskap. Det er to typer abort: spontan og framkalt abort. Når kroppen selv av ulike grunner avbryter svangerskapet ved å støte fra seg fosteret, kalles det spontanabort. Framkalt abort er det som skjer når det brukes medikamenter eller kirurgisk inngrep for å avslutte svangerskapet. Siden 1979 har kvinner i Norge selv kunne bestemme om de ville avbryte svangerskapet i løpet av de første 12 ukene.

Når begynner menneskelivet? Biologien viser at menneskets genetiske kode settes i befruktningsøyeblikket, og utviklingen av et individ starter. Hjertet begynner å slå etter 18 dager, og noen uker senere starter det å pumpe blod. Utviklingen går hele tiden. Det er vanskelig å sette noen grense i den biologiske utvikling – bortsett fra befruktningsøyeblikket. Det er vanskelig å argumentere med at menneskets verdi øker med tiden.

Abort blir sett på som en medisinsk behandling og kan betraktes som en del av det forebyggende helsearbeidet. Den gravide kvinnes rettigheter blir i flere tilfeller avgjørende i spørsmålet om abort eller ikke. Inngrepene som foretas i dag, har minimal risiko for den gravide. Etter 12. uke blir ønsket om abort vurdert av en abortnemd etter søknad fra den som vil ta abort. I noen land, for eksempel i Norge, kan et foster som blir for tidlig født, overleve fra 23. uke hvis det får medisinsk hjelp. Noen aborter kan skje så sent at skillet mellom levedyktig og ikke levedyktig bare er noen dager.

I de senere år har abortproblematikken fått ny aktualitet gjennom såkalt fosterreduksjon. Det betyr at et eller flere av fostrene i et svangerskap kan bli fjernet. Dette var ikke en mulighet da abortloven ble vedtatt. Abortloven sier ikke noe om muligheten til å avslutte et av flere svangerskap. Loven blir tolket slik at det er mulig for en kvinne å fjerne et eller flere friske fostre i et flerlingssvangerskap innen 12 uker.

Ut fra et medisinsk perspektiv regnes fosteret som levedyktig fra omtrent 23. svangerskapsuke. Ut fra et kristent menneskesyn er menneskeverdet knyttet til unnfangelsen.

Verdier, valg og vei: For den kristne etikken er det viktig å fastholde menneskelivets ukrenkelighet og verdi som er gitt i og med livet. Når spørsmålet om abort inntrer, oppstår det gjerne et etisk dilemma, en etisk valgsituasjon. To hensyn kan stå mot hverandre. Da er det viktig å tenke gjennom hvilke grunner som kan anføres for å gripe inn og ta et annet liv. Kan det forsvares? I dette etiske dilemmaet er hensynet til mors liv det som etisk kan forsvare en framprovosert abort. Da står en overfor et liv-mot-liv-valg.

Når det gjelder ekstreme tilfeller slik som voldtekt mot mindreårige, incest og lignende, er det viktig å holde fast ved at disse ikke kan brukes til å lage noen regel for den kristne etikken. Valgene må tas etter beste evne og ut fra troen på Gud. Når graviditeten finner sted som en følge av slikt alvorlig misbruk av enkeltpersoner, må alle av god vilje tre støttende til i omsorg og kjærlighet selv om det etiske valget ikke kan tas bort.

Alternativet til å ta et liv må alltid være å verne om det og hjelpe det ut av nød. Det er de politiske myndigheters ansvar å legge forholdene til rette slik at også det ufødte livet har beskyttelse og vern mot overgrep. De skal være en beskytter for alle hjelpeløse og bruke tilgjengelige ressurser slik at det femte bud kan oppfylles for alt liv.

2. Fostervannsdiagnostikk

Situasjonen: Nært forbundet med utfordringer fra framprovosert abort er alle spørsmålene knyttet til den genetiske forskningen, kunstig befruktning og fostervannsdiagnostikk.

Forskning og utvikling på disse områdene åpner for store muligheter for et verdig liv for alle mennesker. Samtidig avdekkes det også trusler mot grupper og enkeltindivider – fødte og ufødte. Mulighetene for å sortere ut hvem som har rett på liv, og hvem som ikke har, er stor. Dersom forskningen og utviklingen kan hjelpe oss til å finne behandlingsformer og lindring av menneskelige lidelser, er det et gode. Faren er likevel at lommebok og tilgjengelige ressurser kan skape grobunn for rasehygiene og utvelgelse av mennesker på bakgrunn av stadig nye kriterier.

Mennesker med Downs syndrom er utsatte. Downs syndrom er oppkalt etter engelskmannen John Langdon Down (1828–96), som beskrev tilstanden i 1866. Tilstanden er en form for medfødt psykisk funksjons489 hemning og opptrer sammen med en del typiske karaktertrekk. Årsaken ligger i at kromosom nr. 21 forekommer i tredobbel utgave (trisomi), slik at pasientene har 47 kromosomer i stedet for det vanlige 46. I gjennomsnitt opptrer Downs syndrom ved én av 700 fødsler. Tilstanden kan forekomme tilfeldig, men er hyppigere blant barn av eldre mødre. Hos kvinner over 45 år er hyppigheten 16 av 1000 fødsler.

Verdier, valg og vei: Fra et kristent perspektiv er et barn med Downs syndrom skapt og elsket av Gud. Det har det samme menneskeverdet som alle andre. Men barnet er preget av at denne verden også er rammet av destruksjon på grunn av syndefallet. Dette rammer ulikt. I den rike delen av verden står vi i dag i fare for å utslette disse barna før de er født. En slik praksis risikerer å skape et sorteringssamfunn som kan bryte ned respekten for at alle mennesker har samme verdi.

3. Eutanasi

Situasjonen: Aktiv dødshjelp er uttrykk for en behandling hvor døden gjøres så god og befriende som mulig. Det er to former for aktiv dødshjelp. Den ene er eutanasi (fra gresk og betyr «god død») hvor legen gir pasienten en dødelig injeksjon. Eutanasi begrunnes ofte ut fra noen forutsetninger: Den alvorlige syke har store psykiske plager og uttrykker sterkt ønske om ikke å være til belastning for andre. Videre pekes det på at den syke må har vært svært syk og over tid ha gitt utrykk for sterke ønsker om å få dø. Det må være små eller ingen mulighet til bedring. Eutanasi er forbudt i Norge, men tillatt i noen få land. Den andre formen for aktiv dødshjelp er assistert selvmord. Det er når legen gir pasienten en dødelig dose medisin som pasienten selv kan velge å innta. Assistert selvmord er ulovlig i Norge, men tillatt i noen få land.

Verdier, valg og vei: Aktiv dødshjelp er et etisk dilemma når verdier synes å være i konflikt med hverandre. Det er verdien «å verne om livet» og verdien «å hindre smerte og lidelse».

I Bibelen finner vi at lidelsen hører menneskelivet til, og at et menneske skal få hjelp til å bære den i tillit til Gud. Men vi blir utfordret til å hjelpe mennesker både til å overleve lidelsen og til å redusere lidelsen i verden. Legg merke til Luk 10,30–37 som handler om den barmhjertige samaritan, og Matt 8,5–13 som handler om en mann med store smerter. Jesus tok ikke livet av de lidende – selv ikke dem som hadde det uutholdelig. Han hjalp og helbredet dem.

Legens oppgave er å redde liv, men det innebærer ikke at dødsprosessen skal forlenges i det uendelige. Alle mennesker har rett til en verdig død. Det opphever ikke ansvaret for å gjøre alt man kan, for å redde liv. Grunnholdningen er å sette alt inn på å verne medmenneskets liv og hjelpe dem som er i nød. Men det innebærer likevel ikke å sette inn store livsforlengende ressurser uten at det er medisinsk forsvarlig.

Her beveger vi oss inn i det åpne området for etikken. Når er medisinsk behandling uforsvarlig? I disse spørsmålene er det rett å tenke og vurdere ulikt ut fra en grundig etisk vurdering forankret i kristen tenkning. Utgangspunktet er fokus på å verne liv og å hjelpe til i all slags nød.

Det er viktig å peke på retten til å bestemme over eget liv samtidig som vi trenger støtte fra dem som er rundt oss. Slik kan vår verdi og vårt livsmot holdes oppe. Lignelsen om den barmhjertige samaritan er et eksempel på dette.

I stedet for å tilby hjelp til å avslutte livet, må fokus være menneskelig omsorg og god medisinsk behandling.

4. Krig og kampen mot terror

Situasjonen: Krig og terror har vært og er dagligdags. Det er en sterk og farlig trussel mot livet, og Norge deltar i kampen mot terror og menneskefiendtlige regimer. Regjeringen bruker både politi og militærvesenet for å stanse trusler om krig og terror i Norge, og vi har deltatt i operasjoner andre steder i verden for å begrense terror og å fjerne regimer som fremmer terror i verden. Moderne krigføring har gitt noen flere utfordringer: I dag kan krig utføres ved hjelp av droner og andre førerløse anordninger, så en kan sitte langt unna krigssonene og eliminere personell ved hjelp av droner. Dette ligner på strategiske dataspill. For­skjellen er at i dataspill drepes ingen virkelige personer, mens i droneangrep blir mennesker drept.

Et spørsmål som ofte har blitt reist, er om det finnes noe som heter rett­ferdig krig. Da er det snakk om krig og krigføring som ikke kommer på kollisjonskurs med etikken. Målet med krigen må da være å oppnå fred, og krig må være siste utvei. Krigføringen må også ha som sentrum menneskeverdig behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile.

Verdier, valg og vei: Politi og militærvesen har ikke ut fra kristen tenkning fått noen annen begrunnelse og motivering enn det femte bud: å verne og beskytte det enkelte mennesket og samfunnet mot alle slags fiender.

Det må alltid være et mål å forhindre og forebygge krig og terror. Det finnes mange løsninger. Noen vil forhindre krig og terror ved hjelp av et sterkt forsvar, mens andre mener at det er en bedre løsning å nekte å bære våpen eller delta i et militært forsvar. Hvilke løsninger den enkelte velger, må være forankret i en vurdering av de to virkemidlene: om de fører til målet, nemlig fred.

Problemstillingen om krig og fred er et krevende etisk spørsmål. Vanligvis skilles det mellom forsvars- og angrepskrig. Det første regnes vanligvis for å være etisk akseptabelt, men heller ikke forsvarskrig åpner opp for bruk av alle slags våpen. Virkemidlene må stå i forhold til hva det er mulig å oppnå ved bruken av dem, dvs. muligheten for å stanse krig.

Når en kristen kommer i en personlig konfliktsituasjon i forhold til sin tjeneste i uniform og med våpen, må samvittigheten og overbevisningen vektlegges.

5. Menneskehandel og moderne slaveri

Situasjonen: Moderne slaveri er en betegnelse på slavearbeid og slavelignende arbeid i moderne tid. Dette omfatter tvangsarbeid, gjeldsslaveri, tvangsekteskap, kjøp og salg av seksuelle tjenester, menneskesmugling og all form for menneskehandel. Det er vanskelig å anslå antall slaver i verden i dag. Undersøkelser fra Walk Free Foundation viser at tallet ligger på om lag 0,3 prosent av verdens befolkning. Mer enn tjue millioner mennesker lever som slaver i vår tid.

Menneskehandel dreier seg om organisert utnyttelse av mennesker som ofte er i en sårbar situasjon. De blir tvunget til å utføre arbeid og tjenester. Mange kommer fra land med lav levestandard og blir lokket med tilbud om arbeid eller utførelse av tjenester i land med høy levestandard. Noen har blitt tvunget inn i slike avtaler, mens andre har gått med på dem frivillig, men på falske forutsetninger.

Verdier, valg og vei: Grunnleggende verdier i kampen mot alle former for moderne slaveri er respekt for menneskeverdet og det bibelske synet på mennesket. I det moderne slaveri blir menneskeverdet erstattet med nedverdigelse av mennesket og en rangering som er i strid med det kristne menneskesynet. Mennesker blir fratatt sin verdi og sine rettigheter.

For å forebygge menneskehandel utfordres vi til etisk tenkning: Kan vi åpne for utnyttelse av mennesker gjennom ønsket om rimelige produkter og tjenester? Omfanget av svart arbeid i Norge er stort: Det tilsvarer en betydelig del av statens samlede inntekter. Svart arbeid handler ikke bare om den som velger de billigste løsningene for seg selv, men også om dem som utfører tjenestene eller selger det ønskede produkt. De valgene vi tar, får betydning for andre menneskers liv og verdighet.