Hvordan arbeide med etiske utfordringer?

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvordan man ut fra kristen tenkning kan forholde seg til etiske utfordringer

på et individuelt plan
på et samfunnsplan (toregimentslæren) Det grunnleggende i kristen etikk er at Gud har gitt alle mennesker retningslinjer å leve etter. Disse er ikke undertrykkende eller dominerende regler, men derimot regler som er til det beste for menneskene – for å kunne leve godt med hverandre, med seg selv og med Gud. Det er dette Bibelen kaller for å leve i frihet:

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. (Gal 5,13)

Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud. (1 Pet 2,16)

Vi mennesker er ikke først og fremst skapt for å leve etter et sett med regler, men for å leve i fellesskap med Gud, Skaperen. Jesus var tydelig på dette – og dermed brøt han med sin samtid som var opptatt av å følge gitte regler (tenk på fariseerne og de jødiske reglene). Jesus pekte på at den fremste hensikten med bl.a. De ti bud ikke er å ha en liste over rett og galt, men å hjelpe menneskene til å leve i en riktig og sunn relasjon til Gud og til hverandre.

I det foregående har vi omtalt en rekke sentrale tekster som gir hjelp til å tenke og handle rett og godt. Men i livets hverdag står vi stadig overfor moralske situasjoner hvor vi må reflektere og vurdere hva vi skal gjøre. Idealet er at vi skal tenke, velge og handle rett. Da kan det være nyttig å reflektere litt over hvordan vi tenker og handler på en velbegrunnet måte.

Den etiske trekant

Utgangspunktet er at vi har en situasjon som innebærer et moralsk valg. Dette er illustrert med hender som holder to mennesker. I mange situasjoner holder man andre menneskers liv og verdi i sine hender. På alle livets områder oppstår det situasjoner hvor menneskers liv og verdi utfordres. Dette gjelder også f.eks. forholdet til naturen, til samfunnet, til nesten, til ektefellen, til eiendom osv.

Det første som er nødvendig å få klarhet i, er selve situasjonen: Hva skjer, og hvilke moralske spørsmål reises? Her trengs det kunnskap og innsikt, og fra neste kapittel av vil vi gi en rekke eksempler på moralske situasjoner.

1 Aktuelle verdier og normer

Nå spør vi etter hvilke normer som er aktuelle å ta hensyn til når det moralske valget skal gjøres. Med normer tenker vi på konkrete bud og regler som uttrykker hva som er rett og godt. I en kristen etisk tenkning spør vi etter sentrale bibeltekster, slik som budene, Bergprekenen, formaninger og andre aktuelle bibeltekster.

Normer er gjerne forankret i noe mer grunnleggende som kan kalles verdier. Menneskeverdet er en slik verdi som er grunnlag for f.eks. det femte bud: Du skal ikke slå i hjel. Samtidig er verdiene forankret i noe enda mer grunnleggende, slik som menneskesyn, livssyn og religion.

I en kristen etisk tenkning vil det være slik at vi ikke bare leter opp enkeltbud i GT og NT og så bruker vi disse som normer for moralsk handling. Men vi prøver å forstå hvordan budene henger sammen med Gud, som er god og kjærlig, og som vil menneskene det beste. Vi prøver å se dem i lys av at Gud er skaper og frelser. Gudstro, verdier og normer utgjør derfor en helhet som kan kaste lys over den moralske situasjonen vi står i som mennesker.

2 Moralske valg

Når den moralske situasjonen er bestemt og forstått og vi har vurdert den i lys av kristne normer og verdier, så står vi igjen med spørsmålet: Hvordan skal vi handle nå? Da må vi ofte gjøre et valg, for i de fleste situasjoner vil det foreligge flere muligheter. Da må vi velge det som vi anser vil være best i samsvar med våre normer. Vi vil aldri kjenne alle konsekvensene av våre valg, men vi handler ut fra det vi mener er rett å gjøre, og som vi antar vil få en god virkning eller være et godt vern for vår neste.

Deretter må vi gjøre det vi er blitt overbevist om at er rett. Det er ikke nok bare å sitte tilbakelent og passivt vurdere alle moralske muligheter, men vi må gjøre det som er rett. I holdning og handling må vi avspeile Guds godhet.

3 Vei - den moralske erfaring

Vi har alle vår livshistorie hvor tidligere moralske valg er en del av vår historie. Valg som tidligere ble gjort, har formet oss og har betydning for hvordan vi tenker og handler i dag. Det innebærer også at vi i ettertid ser konsekvenser av det vi gjorde som ikke var tatt med i beregningen tidligere. Når vi på nytt står i en tilsvarende moralsk valgsituasjon, så kan erfaringene gi oss hjelp til å se dypere inn i situasjonen og få oss til se mer langsiktig på det vi gjør. Da kan vi bruke argumenter som «erfaringen viser» og «livet har lært oss». Da er erfaringene en del av situasjonsbildet som kan få oss til å handle annerledes i dag enn det vi gjorde tidligere. Men også de nye valgene må nøye vurderes ut fra de grunnleggende normene og verdiene som har betydning i situasjonen.

Kristen etikk – for hvem?

Kristen etikk er ikke en etikk bare for kristne. Den angår alle mennesker fordi den uttrykker hva Gud som Skaperen ønsker med sin skapning. Menneskeverdet har med alle mennesker å gjøre og er en felles verdi på tvers av religion og livssyn. Samfunnets lover og ordninger er et felles ansvar. Den kristne etikken har en forankring i en grenseløs omsorg og kjærlighet rettet mot alle mennesker (se lignelsen om den barmhjertige samaritan).

Bibelens etikkundervisning (slik som i NT) henvender seg ikke først og fremst til samfunnet, staten eller myndighetene. Jesus og apostlene talte til enkeltmennesket og til det kristne fellesskapet. En slik veiledning som vi finner i Bibelen, får likevel konsekvenser for samfunnet og fellesskapet mellom mennesker. For eksempel har De ti bud innebygd i seg en kraft mot all diskriminering og undertrykkelse av andre mennesker.

Litt om toregimentslæren

Fra reformasjonstiden av har det vært vanlig å peke på tre måter Gud bruker loven på (loven er alt det som Gud krever):

Den politiske og samfunnsmessige måten. Dette handler om å skape rettferdighet og gode forhold mellom mennesker.
Den åndelige og teologiske måten. Dette handler om å hjelpe mennesket til å se at det ikke kan frelse seg selv fordi det er en synder. Fra Guds perspektiv er mennesket fortapt og trenger å erkjenne dette for å bli frelst.
Som veiledning for kristne. Et eksempel på denne måten å snakke om loven på, finner vi i Apg 15. Kristne har behov for rettledning i livet. Formaningene er også et eksempel.

Under reformasjonen sto Martin Luther overfor paven og Den katolske kirke som brukte politisk makt for å stanse reformasjonen. Da måtte en tenke gjennom hvordan stat og kirke skulle forholde seg til hverandre. Løsningen ble det som går under navnet toregimentslæren, og var inspirert av Kirkefader Augustins lære fra 400-tallet. Den går i korte trekk ut fra tanken om at Gud styrer i verden gjennom to regimenter:

gjennom politiske myndigheter
gjennom kirken

Toregimentslæren regulerer makt- og myndighetsforholdet mellom stat og religiøse institusjoner. Det er noen ting som staten har ansvar for, og som kirken ikke skal blande seg alt for direkte inn i. Det kan f.eks være skattlegging og håndheving av samfunnslover. Men det er også noen ting som staten skal holde seg unna, og for tros- og samvittighetens del la kirken få ha ansvar for i fred, som f.eks teologiske lærespørsmål.

I samfunnet er det derimot ikke mulig å holde vanntette skott mellom regimentene, og samfunn og religion vil gjensidig påvirke hverandre. På en rekke områder er det slik at det arbeidet som kirken gjør, og som engasjerer kristne mennesker, påvirker samfunnet. For eksempel får det diakonale arbeidet som kirken driver for å lindre og avhjelpe menneskers lidelser, samtidig betydning for samfunnet. Det arbeidet som den enkelte kristne gjør på egen hånd, ut fra Jesu Kristi sinnelag, har betydning for andre mennesker. Det har igjen påvirket staten til å føre en aktiv sosialpolitikk, til å utarbeide politiske handlingsprogram og til å fatte vedtak som hjelper mennesker i nød.

Toregimentslæren er altså ikke til hinder for at kristne engasjerer seg i samfunnsspørsmål. Tvert imot: Samfunn og myndigheter kan bare endres gjennom enkeltmenneskers engasjement. Det onde er en kraft som påvirker både kristenliv og samfunnsliv. Kampsonen mellom godt og ondt finner vi både i menneskets hjerte og i menneskenes handlinger.

Det er krevende å operere med to sett normer eller forskjellig slags etikk – en for samfunnet og en for enkeltmennesket, og etter bibelsk tenkning finnes det bare én etikk som er gitt av Gud. Samtidig, i et pluralistisk livssynssamfunn kan ikke kirken kreve at menighetens etikk skal pålegges alle andre, f.eks i samlivsspørsmål. På samme måte bør ikke staten diktere hvordan innbyggerne skal tro, mene eller leve. Dette er en viktig, men utfordrende balansegang i et livssynsåpent og demokratisk samfunn. De politiske diskusjonene går ikke alltid gr stillferdig for seg, men toregimentslæren gir alle parter noen gode prinsipper å navigere etter, for å ivareta både egne og andres rettigheter.