Bibelsyn
Her er fagteksten plassert - 2.5
Læringsmål
Etter å ha lest denne teksten skal du kunne:
- gjøre rede for ulike bibelsyn
- gjøre rede for hva som menes med åpenbaring og inspirasjon
- drøfte hvordan ulike bibelsyn påvirker tro og livssyn
- drøfte Bibelens autoritet
Kristne omtaler ofte Bibelen som Guds Ord. Når du leser Bibelen, leser du da Guds ord til menneskene eller menneskenes ord om Gud? Hvem har skrevet Bibelen? Gud eller mennesker? Er alt du leser i Bibelen, like viktig? Er Bibelen til å stole på, eller finnes det feil og motsetninger i de 66 bøkene? Om du stilte disse spørsmåla til flere personer, ville du kunne få ulike svar, og svarene ville si noe om bibelsynet til dem som svarte. Bibelsyn dreier seg altså om hvordan en tenker om Bibelen, hvordan den er blitt til, hvilken autoritet den har, og hva den formidler. I dette kapitlet skal vi presentere noen ulike bibelsyn for å vise at det ikke er likegyldig hvordan en velger å svare på spørsmåla ovenfor. Men før vi ser på ulike oppfatninger og holdninger til Bibelen, må vi si litt om et grunnleggende begrep i Bibelen – nemlig åpenbaring. Dette begrepet henger nemlig nøye sammen med bibelsyn.
Åpenbaringsforståelse
Section titled “Åpenbaringsforståelse”Kan mennesket vite noe om Gud? Siden mange mennesker sier at de tror på Gud, må jo det bety at vi kan vite noe om ham. At vi har kunnskap om Gud og kan kjenne ham, er imidlertid ikke selvsagt.
Tidligere i denne boken (Del 2, kap. 2) så vi hvordan Gud som skaper står utenfor skaperverket, og dermed ikke er en del av den materielle virkeligheten vi kan studere og forske på med vanlige vitenskapelige metoder. Vi kan ikke vite noe om Gud hvis ikke Gud selv viser seg for oss. Eller sagt på en annen måte: Vi kan vite noe om Gud fordi han har åpenbart seg for menneskene. Ingen kan vite mer om Gud enn det han har valgt å åpenbare, men det er også nok.
Vi deler gjerne Guds åpenbaring i to typer: Den alminnelige åpenbaring (også kalt den naturlige åpenbaring) og den spesielle åpenbaring.
Med den alminnelige åpenbaring mener vi at Gud viser seg for alle mennesker gjennom skaperverket. Om en står ute en vinterkveld og ser på den uendelige stjernehimmelen, er det naturlig at en tenker: Det må finnes en skaper et sted der ute! Alle steder og til alle tider har mennesker tenkt i slike baner. Guds skapergjerninger er synlige for alle (Rom 1,20). En annen side ved den alminnelige åpenbaring er samvittig heten (Rom 2,14–15). Menneskene er utrustet med evne til å tenke moralsk og reagere med skyld og skamkjensler. Når menneskene like vel tenker ulikt om mange moralske spørsmål, henger det sammen med at samvittigheten «fylles» med moralske tanker vi blir opplært i og av moralske erfaringer vi gjør. Når vi likevel på flere moralske om- råder tenker og handler likt, er det fordi Gud har skapt menneskene og ført dem sammen. Han leder oss med «sin skjulte hånd» inn i situasjon- er som forteller oss forholdsvis tydelig hva som er galt og hva som er rett. Erfaringen med ondskap gjør at en søker mot det som er rett. Men det skjer ikke alltid, fordi menneskene i syndefallet i tidenes morgen valgte å frigjøre seg fra Gud.
Den alminnelige åpenbaring kan få mennesker til å søke Gud, men for å finne Gud er det ikke nok å vite at han finnes. Vi må få åpen- bart veien til Gud for å finne ham og få kontakt med ham. Å komme tilbake til Gud er det som ligger i begrepet frelse, og Gud har altså åpenbart seg til frelse gjennom Jesus Kristus. Gud valgte seg ut et folk i Midtøsten, Israelsfolket, som han ledet gjennom historien som en forberedelse til den endelige frelsesgjerning som ble fullført da Jesus rundt år 30 døde og sto opp igjen fra de døde. Det er dette som er kjernepunktet i den spesielle åpenbaring. Denne åpenbaringen har Gud gitt gjennom ord som han har formidlet gjennom mennesker, og som er skrevet ned i de 66 bøkene vi i dag kjenner som Bibelen. Uten Bibelen kan vi ikke vite hvem Gud er, og hva han vil, og uten Jesus Kristus kan vi ikke lære Gud å kjenne og finne veien til ham (Joh 14,6).
Noen teologer vil si at Bibelen (Skriften) er Guds åpenbaring. Andre vil si at Bibelen inneholder åpenbaringen eller vitner om åpenbaringen, og at det er Jesus Kristus som er Guds endelige åpenbaring, og som viser oss hvem Gud virkelig er (Joh 1,18). Hvordan vi velger å tenke om dette, har med bibelsyn å gjøre, et tema vi skal ta for oss i det følgende. Men allerede her kan vi konkludere med at uten Jesus hadde vi ikke fått vite sannheten om Gud, og uten Bibelen hadde vi ikke blitt kjent med Jesus, verdens frelser. Dermed kan vi si at Gud åpenbarer seg gjennom sitt ord slik det er nedskrevet i Bibelen, og hovedtemaet i Bibelen er Jesus, han som også kalles Ordet (Joh 1,1).
Inspirasjonen
Section titled “Inspirasjonen”Om vi holder fast på at Gud åpenbarer seg i sitt ord i Bibelen, kan vi slå fast at Bibelen ikke inneholder mennesketanker om Gud, men Guds ord og budskap til menneskene. Men hvordan kan vi si det om en bok som er sammensatt av 66 bøker skrevet av ulike mennesker over en periode på mer enn tusen år? I motsetning til f.eks. Koranen, som etter islamsk tradisjon ble overlevert fra Allah til Muhammed i løpet av noen år, vet vi at Bibelen ble til på en helt annerledes måte. Personene som skrev Bibelen, levde i ulike historiske perioder og i forskjellige land, skrev på ulike språk og representerte mange forskjellige mennesketyper. Likevel kan vi si at Bibelen er Guds ord. La oss se hvordan denne påstanden kan begrunnes.
I 2 Tim 3,15–16 finner vi et kjerneavsnitt når det gjelder å forstå hvordan Bibelen er blitt skrevet. Nøkkelordet er innåndet, eller inspirert, som ordet også kan oversettes (engelsk: inspired). Alle bøkene i Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT) er blitt til ved at Gud ved sin Ånd har brukt personer til å skrive ned sitt eget ord til menneskene. Hva betyr det i praksis? Ble forfatterne diktert av Gud hva de skulle skrive, eller fikk de inspirasjon til å skrive, omtrent som en kunstner får inspirasjon til å dikte eller male? Det finnes flere måter å forstå uttrykket inspirasjon på, og vi nevner kort tre hovedsynsmåter:
Noen mener at vi ikke kan si at Bibelen er Guds ord, men at Bibelen inneholder Guds ord. Når vi leser i Bibelen, møter vi Guds ord, men vi finner også mye som ikke er Guds ord. Det er ved å lese om Jesus Kristus at vi kan forstå hva som er fra Gud, for Jesus er selve gudsåpenbaringen. Dette synet kalles real inspirasjon.
Andre hevder at inspirasjon betyr at Gud ved Den hellige ånd har vist sider av seg selv til en rekke personer, og at disse har skrevet ned budskapet slik de har forstått det. En tenker da at det er forfatterne som er inspirert av Ånden. Dette synet kalles personalinspirasjon.
Et tredje syn tar utgangspunkt i at det aktuelle bibelsitatet sier at det er ordene i Bibelen som er inspirert. En tenker da at Gud har brukt vanlige mennesker til å skrive det budskapet han har til menneskene. Forfatterne har ikke selv tenkt ut hva de skulle skrive, men de har brukt sine personlige egenskaper til å skrive det budskapet Gud ga dem å skrive. Ut fra en slik tanke er det mange som vil si at det ikke er feil i Bibelen, men det er ikke alle som vil trekke en slik slutning. Dette synet kalles verbalinspirasjon.
Åpenbaringshistorisk bibelsyn
Section titled “Åpenbaringshistorisk bibelsyn”Det vi har sagt om åpenbaringen og inspirasjonen, har betydning for bibelsynet. Det synet som denne boka bygger på, kan kalles for et åpenbarings historisk bibelsyn. Det innebærer at:
- Åpenbaringen er historisk. Når Gud åpenbarte seg, handlet og talte han inn i historien, der og da.
- Åpenbaringen ble formulert i ord ved at mennesker som Gud ut valgte, fikk ved Den hellige ånd innsyn i Guds plan og vilje, og de fikk ved Den hellige ånd en tilskyndelse til å skrive det ned. De brukte ikke et «englespråk» ingen forsto, men kjente ord og utt rykk som kunne formidle det enestående budskapet som Gud ville gi til menneskene der og da.
- Åpenbaringshistorien sikter mot et mål, nemlig oppfyllelsen av løftene om Guds frelse. Sentrum i åpenbaringshistorien er Jesus Kristus og budskapet om ham. Det forteller oss hvorfor han kom, hva han gjorde, og hva han til slutt skal fullføre. Bibelen må derfor alltid holdes sammen ut fra sitt sentrum.
- Åpenbaringen ble gitt til mennesker som fikk ansvar for å gi den videre til nye generasjoner. På den måten ble Bibelen en del av tekst historien (Se Del 3, kap. 8.1).
- Gud våker over og passer på det han har gitt til menneskene slik at ordet om Gud og hans gjerninger blir et levende og virkekraftig ord, selv om vi i dag ikke har «førsteutgaven» av disse ordene, men de overleverte ordene slik de i dag står i Bibelen.
Ut fra et slikt åpenbaringshistorisk bibelsyn trer Bibelen i dag fram som et levende ord fra Gud. Bibelen gir oss et enestående innhold. Den formidler alt vi trenger å vite om Gud og hans vilje for å bli frelst og å kunne leve et liv etter hans vilje. Men fordi ordet gikk inn i «historien», kan det være uoverensstemmelser mellom ulike tekstvitner, og enkelte historiske og geografiske opplysninger kan være ufullstendige. Men på tross av denne «menneskelige siden» ved Bibelen, så er det dette ordet Gud bruker i dag.
Andre bibelsyn
Section titled “Andre bibelsyn”Ikke alle deler det åpenbaringshistoriske bibelsynet vi har beskrevet i det foregående. Vi skal kort peke på tre slike syn som hver for seg kan tegnes ut på litt ulik måte. Her skal vi gjengi det som er typisk ved de tre synene.
Liberalt bibelsyn
Section titled “Liberalt bibelsyn”Typisk for det vi kan kalle liberalt eller rasjonalistisk bibelsyn er at en tolker bort avsnitt og skildringer i Bibelen som strider mot fornuften. Dette synet vokste fram parallelt med opplysningstiden mot slutten av 1700-tallet, da ny kunnskap gjorde at en begynte å stille spørsmål ved gamle trosforestillinger. En historisk-kritisk metode utviklet innen vanlig historieforskning ble tatt i bruk. Den bygde på forutsetninger om at alt i historien sto i en vanlig årsak-virkning-sammenheng, at alt i historien hadde likhet med andre historiske fenomen, og at det ikke fantes noe som var enestående. Når teologisk forskning brukte en slik metode i sitt studium av bibeltekstene, resulterte det i at f.eks. tekster om undergjerninger, jomfrufødselen og Jesu oppstandelse ble betrak- tet som myter skapt av mennesker. De var uttrykk for menneskenes livsforståelse og ikke for Guds åpenbaring. De som har en liknende holdning til Bibelen i dag, vil gjerne si at det er Bibelens «kjerne» som må være i fokus, og kjernen blir gjerne tolket som nestekjærligheten og Jesu gode eksempel. Tekster som oppleves umoderne og i konflikt med fornuften, blir lagt til sides eller omtolket.
“Biblisismen”
Section titled ““Biblisismen””Dette er et bibelsyn som opprinnelig kom til uttrykk hos Calvin på reformasjonstiden. Han holdt sterkt fast på at hele Bibelen er Guds ord, og at den er menneskenes eneste kilde til kunnskap om Guds frelse og Guds vilje. Slik sett tar det med seg viktige synspunkter fra det åpenbaringshistoriske synet. Men det er noen forskjeller som gjør at «biblisismen» blir et eget bibelsyn. For det første skilles det ikke tydelig mellom Det gamle testamente og Det nye testamente, mellom den gamle pakt og den nye pakt. Dermed bruker en bibelord fra GT på lik linje med bibelord fra NT uten å ta hensyn til om ordene er talt til Israel eller til kirken. For det andre understreker en gjerne at Bibelen er ufeilbarlig i alle spørsmål, for det kan ikke være feil i noe av det Gud har åpenbart. Da tar en ikke nok hensyn til Bibelens menneskelig side, at Gud brukte mennesker og deres ordforråd og de kunnskaper de hadde om historiske og geografisk forhold i sin tid. En tar heller ikke hensyn til at bibelteksten har en overleveringshistorie som har gitt oss ulike tekstutgaver. Men en skal allikevel ikke overdrive forskjellene mellom det biblisistiske og det åpenbaringshistoriske bibelsynet.
Postmodernistisk bibelsyn
Section titled “Postmodernistisk bibelsyn”Postmoderne mennesker tenker at det fins ingen absolutt sannhet. Menneskene konstruerer hele tiden sin egen sannhet. Det viktige er å finne hva som er sant for meg. Om en leser Bibelen med denne hold- ningen, vil en naturlig nok sile vekk alt som ikke passer, eller alt som en ikke føler er viktig for en selv. Slik vil en miste store deler av Bibelens budskap, og en vil ikke se på Skriften som forpliktende for hvordan en skal leve.
Bibelens autoritet
Section titled “Bibelens autoritet”Er vi forpliktet på Bibelen? Har Bibelen noen autoritet over mennesker som lever i vår moderne verden? Dette er sentrale spørsmål for en som leser Bibelen. Svarene en gir, vil i stor grad samsvare med hvilket bibelsyn en har. Dersom en tenker at Bibelen inneholder Guds ord, vil en gjerne svare at vi er forpliktet på hovedbudskapet i Bibelen, men at det er mye i Bibelen vi kan se bort fra. Om en derimot tar som utgangspunkt at Bibelen er Guds ord, vil en tenke at Bibelen har autoritet, også på områder som kan kollidere med moderne tankegang. Hvordan kan vi så begrunne at Bibelen har autoritet? For det første har vi allerede vist at Bibelen ikke er tanker og ord som mennesker har diktet opp, men ordene er inspirert av Den hellige ånd. I Bibelen er det Skaperen som kommuniserer med sin skapning. For det andre skal vi merke oss at de som ble valgt ut til å skrive ned ordet fra Gud, sto i et spesielt nært forhold til Gud og fikk en spesiell autoritet. Dette gjaldt på en særlig måte profetene i GT og apostlene i NT (se Jer 1; Amos; Joh 15,16; Ef 2,20; Luk 10,16; 1 Tess 2,13). Vi kan ut fra disse skriftstedene se at for eksempel ord av Paulus har samme vekt som ord av Jesus, for både Paulus og de andre forfatterne av NT fikk autoritet delegert av Jesus til å formidle Guds ord til alle mennesker.
Bibelens troverdighet
Section titled “Bibelens troverdighet”Hvordan kan vi vite at Bibelen er til å stole på? Er det ikke en fare for at noen rett og slett har diktet opp hele Bibelen? Mye taler for at det ikke er slik. For det første var de bibelske forfatterne faktisk øyen vitner til det de beskriver. Apostelen Peter skriver at det ikke er oppdiktede myter han og de andre apostlene forteller. Nei, de var øyenvitner og skrev om det de så og hørte (se 2 Pet 1,16–18). Vi vet dessuten at de faktisk var villige til å gå i døden for sannheten i det budskapet de forkynte og skrev ned. For det andre kan vi legge merke til at Bibelen framstår som et helhet- lig skrift, og ikke som mange ulike bøker med innhold som kolliderer. Tvert imot er det et typisk trekk ved Bibelen at den har god indre sammen heng, på tross av alle de ulike forfatterne og den lange tiden det tok å skrive de bibelske skriftene. For det tredje kan vi føye til at kirkehistorien bekrefter at Bibelen er levende og virkekraftig, noe som peker på at den må være ekte og sann. Det at Guds kirke har overlevd i to tusen år og til og med i vår moderne tid vokser som aldri før, bekrefter at Bibelen ikke er en vanlig bok, men er åndelig mat som gir liv og næring til Guds kirke.
Forholdet til annen kunnskap
Section titled “Forholdet til annen kunnskap”Til tross for at Bibelen har en god indre sammenheng, vil en oppmerk- som leser finne enkelte eksempler på motsetninger. F.eks. forteller Lukas og Johannes om to engler ved Jesu grav påskemorgen, mens Matteus og Markus nevner bare én. Snakker vi da om feil, eller om to forskjellige gjengivelser av samme hendelse? Vi mennesker opplever én og samme hendelse ulikt, og når vi skal fortelle om hendelsen i etterkant, vil beretningene til dem som var til stede, alltid være litt forskjel- lige. En god del tilsynelatende motsetninger i Bibelen kan forklares på denne måten. Og kanskje nettopp det faktum at en får ulike vinklinger på hendelsene, er med på å styrke troverdigheten? Når vi leser Bibelen, er det viktig å være bevisst på hva som er Bibelens tema. Bibelen gir seg ikke ut for å være en lærebok i geografi eller naturfag. Den gir seg heller ikke ut for å være en fullstendig biografi om Jesus eller Paulus. Om vi leser Bibelen for å finne svar på slike og lignende tema, vil vi bli skuffet. Bibelens siktemål er nemlig ikke å undervise i all slags kunnskap, men å vise mennesker veien til frelse og evig liv ved troen på Jesus Kristus (Joh 20,30–31). Om vi tenker på dette når vi leser i Bibelen, vil vi oppdage at Bibelen er både feilfri og pålitelig, virkekraftig og tilstrekkelig.